04.11. - 20.11. 2011

Portraits of a young woman, twenty three years of age at the time, 

True story 

Rate Translation

Google Translator

Arbeidene i serien Portraits of a young woman, twenty three years of age at the time, viser avbildninger av en ung kvinne, delvis skjult bak hodeplagg og solbriller. Portrettene er tegnet med farveblyant på sort papir. Herretruser, som leses som hodeplagg, har ulike tekster som i sin naive og påståelige form bidrar til nok et nivå. Her finnes det referanser til en kunsthistorisk portretttradisjon der hodeplagg var en viktig del av kontekstualiseringen av objektet. Kvinnen opptrer som tydelig og samtidig reservert, lukket inne i seg selv. Hun poserer, miner og posisjoner referer til et samtidig fysiognomisk språk fra media. Modellens distanse, og i enkelte verk, nesten sykdomslignende utslett, varsler om at noe ikke stemmer. Uttrykkene viser til subtile elementer av en form for selvskading, mulig et resultat av mistilpass, fremmedgjorthet.

Videoportrettet Putting her face on (loop, 27 min) berører samme problematikk som i tegningene. Verket viser en ung kvinne som benytter kameralinsen som speil der hun konsentrerer seg om å legge make up. Hun stirrer rett inn i kamera men ser allikevel forbi betrakteren da hun konsentrerer seg om en intim handling mellom det fiktive speilet og påføring av masken. Verket, som viser handlingen i sin helhet, gir betrakteren en opplevelse av å ta del i et rituale som ikke er ment for utenforstående. Transformasjonen som skjer fra det nakne, usminkede ansiktet til det ferdigsminkede fjeset er gradvis men påfallende.

"Orange is the shock absorber - the great restorer bringing your energy from shock or traumas back in balance" Sentralt i utstillingen er fargen orange. Fargen benyttes ofte som symbol i form av en orange sløyfe eller et armbånd for å trekke oppmerksomhet mot selvskading. I utstillingen males orange på vegger og brukes i lyssetting i taket for å gi utstillingsarealet en annen intensitet.

Hanne Lydia Opøien Kristoffersen er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim (KIT) og Konstfack i Stockholm. Kristoffersen har gjort seg bemerket gjennom tegninger, ofte i store formater. Hun arbeider innenfor tema som kjønn og identitet, primært fra et marginalisert punkt. Det tildekkede selvportrettet har vært et fokus i flere tidligere prosjekter. En referanse til den sterke kroppsfokuseringen i ulike kulturer og behovet for å tildekke/avdekke kroppen som uttrykk. Elementer som undertøy, strikkete ytterplagg og annet tilbehør er brukt til å skjule deler eller hele ansiktsflaten, slik at portrettene dannet kart av kulturelle spor og referanser.Kristoffersen mottok Håkon Bleken prisen i 2011, og har en hel rekke utstillinger bak seg, sist BELONGING, Gråmølna, Trondheim Kunstmuseum, og RED, .NO gallery, New York, 2011.
www.hannelydia.com

 04.11. - 20.11. 2011

‘Caught up in nets’

tegning og objekter

‘Caught up in nets’ er en utstilling dedikert til bilder av garn og nett. Utstillingen omfatter plastnett som opprinnelig er brukt som poser til fyringsved. Garn, med sin åpne struktur, er laget for å ha en primær hensikt, å kunne fange, holde eller beskytte sitt innhold, som for eksempel fisk, sommerfugler, mygg, frukt, trær.

The meshing construction enables the object partial access to what lies outside the net. It is a simple construction with comprehensive results. The construction of the net lends itself to appear both visible and invisible. This is dependent on the looseness of weaving.

The exhibition includes plastic net bags, which were previously used as bags for firewood. This enables the bundle of wood to dry and also be moved. The plastic netting provides both strength and durability while not adding weight to the heavy wood. This description while obvious is necessary to mention because of the simplicity of this concept.

The “works uses ‘nettings’ in various forms to investigate the idea of permanency, the process of time and environmental concerns.” The choice of materials used in combination with the nets “suggest fragility and the changing of structures over time.” Caught up in nets, is about “ideas of (im)permanency and the shifting state of being. It explores the metaphysical life of things rather than the purely functional.”*

*Text from, ‘Natural Selection’ group exhibition at Linden-St Kilda Centre for Contemporary Arts, 2005, Melbourne (Australia).

http://www.artistlink.info/Caroline_Ho_Bich_Tuyen_Dang/Home.html

http://www.du-store-verden.no/artister/artist.php?2009011118005994544

Stressfri Sone

14. - 30. oktober, 2011

Ellen Edminson viser installasjonen ”Bare for dine tanker” med 1392 origamitraner sammen med en serie grafiske arbeider.

”Bare for dine tanker” er inspirert av et gammelt japansk sagn som sier at den som bretter 1000 papirtraner vil få et ønske oppfylt og historien om den tapre unge jenta Sadako Sasaki som ble rammet av leukemi etter atombomben i Hiroshima. Origamitraner har fått et ladet budskap om håp og fred. Uavhengig om du kjenner til historien om de 1000 traner eller ikke ønsker Edminson at installasjonen skal være til for dine tanker.

Da Ellen Edminson startet på prosjektet hadde hun også sine personlige grunner til å jobbe med et prosjekt som kunne minne henne på håpet i hverdagen. Etter hvert handlet prosjektet likevel mer om andre enn henne selv. Hun ønsket å jobbe med det vakre budskapet til de 1000 tranene og samtidig lage et kunstverk som kunne gi håp til andre, et kunstverk som innbyr til avslapping eller refleksjon. Og, ikke minst, et kunstverk som er visuelt vakkert å betrakte.

Alle fuglene har mønster som er trykket manuelt før de ble brettet og montert. Installasjonen har et omfang på 4,5m x 2,5m.

Serien med grafikk i utstillingen er en forlengelse av installasjonsprosjektet. Edminson har alltid hatt en fascinasjon for pusterom i hverdagen. Denne serien nye grafiske arbeider har som intensjon å bidra til en stressfri sone i en hektisk hverdag. Utfordringen for kunstneren i disse grafiske arbeidene er ro og stillhet. Dette fremheves gjennom et poetisk uttrykk. Inspirasjonen og motivene er hentet fra to reiser til Kina det siste året. Teknikken hun jobber med er fotopolymer dyptrykk. Hun bruker både foto, tusjtegninger og koldnål i sine dyptrykk.
http://www.edminson.no

MINDSCAPES

Kirsti Grotmols utstilling "MINDSCAPES"  er  en serie fotografier som utforsker ulike indre landskap og prøver å gjenfinne disse i den ytre verden. Hvordan kan et landskap, et sted eller en atmosfære - reflektere, visualisere og utfordre hennes mentale bilder?

Prosjektet startet  med en undring over at kameraet synes å kunne fange ulike sinnsstemninger.  Er det slik at fotografens mentale bilder  og stemninger - kommer til uttrykk i det ferdige fotografiet? Et kamera er jo en et teknisk apparat  som tilsynelatende nøkternt og objektivt gjengir det som kameralinsen rettes mot.

Fotoene er tatt delvis på en reise i Egypt - et land hvor Kirsti Grotmol ikke hadde vært før, og delvis i Norge hvor hun har bodd mesteparten av livet. Dynamikk mellom det ukjente og det kjente er derfor en sentral problemstilling. Dette spenningsfeltet reflekteres og utdypes også i forholdet mellom indre forestillinger og den ytre virkeligheten - og hvordan dette manifesterer seg i fotografiske bilder.

"Mindscapes" er således en undersøkelse av hvordan et fotografi av et sted - kan bli til et bilde av en tilstand.

"Mindscapes" består av 59 fotografier, hvorav et utvalg vises i store formater på vegg. Dessuten vises serien vises på skjerm i utstillingen. Fotografiene er også samlet i en katalog som er å få kjøpt.
http://www.kirstigrotmol.no/

TAPTE BALLER

23. september - 09. oktober 2011

Shwan Dler Qaradaki og Lars Sandås' utstilling Tapte baller problematiserer æresbegrepet. Tittelen spiller på tapet av ansikt og status og dykker ned i menns komplekser, barnslige egoisme og forkvaklede æreskodekser.

Shwan Dler Qaradakis bidrar med prosjektene Gud i fragmenter og Allahloja. Disse problematiserer æresbegrepet fra et flerkulturelt ståsted. Gud i fragmenter er en installasjon bestående av ca. 300 små, hårete skulpturer. De veggmonterte skulpturene er laget i leire og formet som miniatyrmennesker eller fosterlignende figurer. Skulpturene symboliserer den store gruppen kurdiske jenter og kvinner som tar sitt eget liv som resultat av overgrep og tvangsekteskap.

Lars Sandås bidrar med en mixed media-billedserie med tittelen En familietragedie. Billedserien viser motiver av en far som begår drap på sin kone og sine barn, for så å ta sitt eget liv. 
Når man får høre om en familietragedie i media er underteksten at dette er noe privat – et lukket kapittel som ikke tilhører samfunnet, som ikke bør diskuteres eller behandles, og som enkeltmennesket i grunnen gjør klokt i å ikke tenke noe mer over. Det er en mangel på samsvar mellom måten disse handlingene blir utført på – støyende og destruktive lik en hver grov voldshandling – og måten de absorberes på. Siden sirkelen på morbid vis er sluttet i og med gjerningsmannens selvmord, lukkes saken før den åpnes. En konsekvens av dette er at familien blir et rettsløst rom og ofrene bare tapte skjebner. I En familietragedie går kunstneren inn i disse lukkede rommene og viser hvordan det utenkelige arter

Suleimaniya 07.09.11,  Video, 24 min.
Suleimaniya 07.09.11  er en uredigert videodokumentasjon av et møte mellom Women Legal Assistant og kunstnerne Lars Sandås og Shwan Dler Qaradaki. Under et nylig opphold i Kurdiske Irak kontaktet de to kunstnerne ulike kvinnerettsorganisasjoner for å finne informasjon om kvinners situasjon i dagens Kurdistan. Spesielt ville de finne ut om fenomenet kjent som æresdrap er like utbredt nå som tidligere. I Suleimaniya 07.09.11 viser kunstnerne deler av møtet for å gi innsyn i kvinners posisjon i Kurdistan. 

15. - 18. september

Presentasjon av  237 kunstnere som åpnet dørene til sine atelierer 17. og 18. september 2011

Veggavisen var en visuel guide for publikum til å legge opp ruten til de atelierene de ønsket å besøke.

På BOA lå også katalog og kart til Oslo Open 2011.

Oslo Open med åpne atelierer er en unik mulighet til å se kunsten der den skapes. Foto, maleri, film, kunsthåndverk, glass, metall, grafikk, installasjon, tegning og performance er noe av det som møter deg. Oslo Open er landets største arrangement med fokus på samtidskunst.

Kulturnatten 16. september kunstnerpresentasjon av egne arbeider i Galleri BOA.
Krydderridderne fra Hausmania, Kari Hauge, Embla Keramikk, Raymond Alv Kristiansen Egge,
 Katharina Barbosa Blad, Käthe Øien, Øyvind Suul, Ellen Edminson

26. august - 11. september 2011

Med utstillingen Beans Growing ønsker jeg å sette søkelyset på vår kontroll av naturen i form av ulike assosiasjoner verkene gir. Det som tilsynelatende oppleves som naturlig, vakkert og tiltrekkende kan ved nærmere ettersyn ha en manipulert, kunstig og uhyggelig bakside.
Vekst ligger bak all biologisk liv og økonomisk framgang. Det er et fokus for vitenskap, teknologi, kultur og kunstformer. Ulike tilnærminger til vekst, påvirker resultatene av menneskelig aktivitet og virkningen av aktivitetene i verden der de er.
Som et kunstnerisk konsept, er Beans Growing en kontrast til forestillinger om kunst som ferdige produkt som kan stilles ut og selges for estetisk nytelse. Beans Growing innebærer et element av villmark, det ukontrollerbare i en kontinuerlig prosess.Beans Growing består av ulike frø som spirer og vokser i et kunstig og teknologisk styrt klima. Ut i fra utstillingsstedets mikroklima, dets temperatur og lysforhold, lar verkene seg manipulere og er slik med på å utvikle Beans Growing. "

Naturens iboende destruktive sykluser og dens metamorfose, naiv i all sin positivisme er mettet med gjenkjennelig symbolikk, men slik Vigdis Storsveen fortolker og benytter natur i sine installasjoner åpner for en dypere forståelse av naturens egen evne til å skape noe nytt gjennom destruksjon, der hvor det er forråtnelse er det alltid liv. Storsveen skaper et pseudovitenskapelig univers med sine levende installasjoner. Pertentlig og systematisk griper hun bønner og strammer de opp på strenger i minimalistiske mønstre for så å la de spire fritt og dø, det er vakkert men samtidig ubehagelig. De prosessorienterte installasjonene med sine levende organismer kryper under huden på betrakteren og fremtvinger en reaksjon, vissheten om egen forgjengelighet trenger seg frem i bevisstheten. I møte med den konstruerte naturen møter man seg selv.


Benedicte Sunde, kunsthistoriker og kurator
www.vigdis-storsveen.no/

26. august - 11. september 2011

I løse luften, de ser ut som dyr.
Grunnlaget, mono skal møte mono.
I stille glamour.
Lagt i kvadratmeter på kvadratmeter med tyll og gråstein.
Det er det omrisset du ser når alt er UP SIDE DOWN
BOY U TURN ME.

Pernille Meidell arbeider med objekter og bygger konstellasjoner, som kan representere både gjenkjennelse av funnede objekter, og undring over materialene i nye former. Hun vektlegger karakterer og egenskaper i sammenstillingene, og forsøker å skape forsterkende situasjoner av deres tyngde, letthet, tetthet, transparens, skjørhet, struktur, sammensatthet, dragning og bevegelighet.
På Galleri BOA viser hun 3 arbeid.
Pernille Meidell (f.1979) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo avd. Tekstil. Hun begynner sin mastergrad på Kunstakademiet i Oslo høsten 2011. www.pernillemeidell.net

Sigmund Skard, Margarida Paiva, Jet Pascua

Utstillingsperiode: 5 - 21 august

Galleri BOA inviterte til gruppeutstillingen Fail Again Fail Better,
en utstilling som handlet om repetisjon og forsøk, og hvordan disse
kan være en del av arbeidsprosessen i kunst. De tre kunstnerne
arbeider intuitivt og eksperimentelt, og presenterte verk ut fra
heldige uhell. I virkeligheten kan feil være skuffelser i et påstått
feilfritt, suksessfullt samfunn. Inspirert av Samuel Becketts motto
("Try again. Fail again. Fail better")spilte utstillingen på
konseptet, med en sans for ironi og mørkhet. Utstillingen viste
video, installasjon og performance.

Margarida Paivas videoarbeider forteller om menneskelige
sinnstilstander med bruk av fragmenterte bilder og ord.
http://margaridapaiva.net/

27.mai - 12.juni 2011

Peter Mohall utforsker maleriet i spenningsfeltet mellom figurasjon og det abstrakte. Maleriene er basert på fotografier av våre hverdagslige omgivelser som samtidig relaterer seg til et abstrakt bildespråk. På Galleri BOA viser han 6 nye arbeider fra serien "Fraktal Figuration" hvor motivene er hentet fra plakatvegger.Rester av plakater som er revet ned blir i bildene til en slags ready-made collage der former og komposisjon kan spores tilbake til overlappende lag og slitasje. Mohalls bruk av fotografiene skjer først og fremst gjennom beskjæring og utsnitt.
Gjennom overføringen til maleri blir de løse fragmentene sammensatt til et
homogent bilderom hvor dekonstruksjonen oppløses gjennom rekonstruksjonen.
Mohalls maleriske fokus er rettet mot interaksjonen mellom fragmentene, som
han undersøker og forsterker gjennom en ambivalent penselføring.

Målet er ikke å lage de beste bretta i byen eller å konkurrere med de store aktørene. Her finnes ingen samlebånd, datalasere eller avanserte maskiner til å gjøre jobben. Lotek Woods er en lavteknologisk bedrift som gjør alt for hånd. Dette gjør at hvert brett har sitt særpreg og sin personlighet. Om du vil møte noen av dem, kan du stikke innom Galleri BOA og se om dere kommer overens.

Lotek Woods ble grunnlagt av Lars Kjemphol, og lansert på Galleri Maria Veie i 2010.
Prosjektet vil gjerne nå de som ikke visste de likte kunst, så tilhører du denne gruppen er du ekstra velkommen. Et Lotek Wood loddes ut på åpningen! Brett eller møbel. Ditt valg.

6. mai – 22. mai

Tomorrow I`ll enter the town of my birth. I want to be ready

6. mai – 22. mai

Rus Mesic arbeider med tegning, objekt og installasjon. Felles i hans arbeider er det fragmenterte som pekker mot hukommelsens struktur, hvor informasjoner overlapper, hvisker ut, eller understreker hverandre.

25. mars - 10. april

Frihet er trelldom er en installasjon som tar for seg overvåkning i hverdagslivet. Fra 1. januar til 31. desember 2010 har Moen samlet på sin egen post, skannet og arkivert den måned for måned.

Storebror ser deg. Storebror hører deg. Storebror lagrer alt han ser og hører. All datatrafikk, e-post og alle telefonsamtaler skal lagres - opplysninger om hvem som har kommunisert med hvem, når dette skjedde, hvor de kommuniserende befant seg og hvilken type kommunikasjon som ble benyttet. Ufattelige store mengder data skal lagres om alle mennesker.

Et problem med den nye digitale teknologien er at sporene den etterlater er så abstrakte og usynlige at det er vanskelig å forstå konsekvensene av det for folk flest. For å belyse den aktuelle problemstillingen stiller Moen ut sin egen post, for å lage et allment og personlig bilde på den massive overvåkningen i hverdagslivet. Moen har også tidligere brukt personlige opplysninger i sine arbeider. I 2008 deltok hun på utstillingen Privatlivets Fred på Oslo S, arrangert av Datatilsynet. DK58503-bomring besto av hennes 271 bomringpasseringer i 2007.

Veronika Moen (f. 1976) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo, Fakultet for Visuell Kunst (2007). Hun har tidligere deltatt på Tegnebiennalen 08, Østlandsutstillingen, Sørlandsutstillingen og andre gruppe- og separatutstillinger i Norge. Hun er innkjøpt av Norges Gruppen og har en offentlig utsmykning på Høgskolen i Vestfold (2010).

Miho Shimizus work explores cultural phenomena often tied to
particular sites and persons. In parallel to her solo work, she has
been involved in a collaborative practice for many years. She is
currently undertaking MA Fine Art course at Oslo National Academy of the Arts, and had been in an exchange study at Piet Zwart Institute in Rotterdam.

 4. februar - 20. februar 2011.

Oddvar Løkse : TEGNINGER - Mytologiske notater etter en sjøreise

Oddvar Løkse åpner samme dato kl. 1300 utstilling av croquistegning og et
retrospektivt utvalg av grafikk i Galleri AHO på Arkitekttur - og
designhøgskolen i Oslo, Maridalsveien 29.

Oddvar Løkse er tidligere innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet,
Norsk kulturråd og Oslo bys kunstsamlinger, og har hatt en rekke
utsmykningsoppdrag.

Jorid Lekve Eide og Frode Halvorsen - THE FLAT TOPOGRAPHY OF THE FUTURE

 I´ve done it! Rearranged the deck chairs on the Titanic.
Drifting into the flat topography of the future.
Jack`s modified beans growing in patters new to nature.
This is what we buildt. This is what we wanted. It must have been.
Like pulling a rabbit out of a cat. Dolly is back.

13. – 30. januar

Mette Schau – Å STIRRE MOT SOLEN

Kunstneren om utstillingen:
Mitt prosjekt for utstillingen på BOA har vært å utprøve selve formatet på bildene. Skape kontraster mellom størrelser og diverse geometriske former og gjennom dette føye et større visuelt uttrykk til utstillingsrommene.

Jeg arbeider på trefiberplater og disse kan formes fritt etter behov. Så maler jeg transparent på platene slik at motivene oppstår og utvikles gjennom treverkets strukturer. Dette står i opposisjon til den eksakte opake figurasjon i andre deler av bildet.

Tematisk er jeg opptatt av lyset som fortrenger mørket og det motsatte. Den urørte natur, det tidløse landskap, det arketypiske ved natur, dyr og menneske og våre felles livsbetingelser. Naturens mystikk og transformasjon av mennesket, og vår rolle som natur i relasjon til naturen vi er del av.

Prosjektrommet:

Cecilia Ester Jimenez Ojeda - PUSSYVILLE

“It’s like that time when we were watching that zombie film. I had my legs in your lap and I could feel your cock throbbing against my shin, and I just couldn’t work out who would have a boner from watching people have their brains eaten. It was like I didn’t know you even though we had been married for like two years. It wasn’t even splatter-porn, just an ordinary, dull zombie-flick, and you got a hard-on. ”Who is this guy I’m in the couch with who has a boner from this shit?” I thought to myself. And it was like you got embarassed at some point, even if I had pretended not to notice, because you lifted my legs up and placed a pillow under them. But the idea that I didn’t know you remained with me. How quickly the person that you have anchored with can turn into a completely perverted stranger, it’s scary, and I feel that now as well. Not the discomfort of knowing that you might be turned on by cannibalism or anything like that. I don’t even think you were that night on the couch, I reflected on it afterwards and decided that your erection probably was a random thing, like a test-inflation, or just an auto-response to the rub from my warm leg. You were still so young then that these freak boners popped up every now and then without there seeming to be any direct sexual stimulus involved. It’s that I don’t know you, that I can’t know you, that scares me.”

03. – 19. desember

Norges mest spektakulære installasjonsprosjekt er tilbake i Oslo.
To år har gått siden sist byens innbyggere kunne utfordre seg selv på
verdens råeste minigolfbaner, men nå er den uutholdelige ventetiden over.
I desember inntar Sisyfos minigolfklubb Galleri BOA og avslutter 2010 med
brask og bram. Estetikken er ekstravagant og spillevennligheten på topp.
Samtidig ligger kunstens skulpturelle tradisjoner i bunnen av det hele.
Resultatet er minigolfbaner verden aldri har sett maken til!

Sisyfos minigolfklubb er et samarbeidsprosjekt hvor klubbens medlemmer
kollektivt bygger installasjoner, som også er funksjonelle (men ofte
ekstremt vanskelige) minigolfbaner. Prosjektet ble startet opp i 2005 med
en utstilling på Galleri 21.25 og har siden vært presentert på blant annet
Galleri Brandstrup, Arena Vestfossen/Kunstlaboratoriet, Galleri Elvetun i
Sykkylven, Katakomben på Kunstakademiet i Oslo, Tempo Skien og
Avgangsutstillingen på Stenersenmuseet.

Lik andre små foreninger er Sisyfos minigolfklubb åpen for alle som har
lyst til å melde seg inn. Man får med dette rett til å bygge egne baner og
slik bidra til å drive klubben framover, eller delta på byggeprosjekter
som er initiert av andre medlemmer. Gjennom kollektiv dugnadsinnsats blir
banene derfor preget av mange ulike impulser og byggeteknikker, og ofte
tar det hele megalomane og maksimalistiske vendinger. Det eneste kriteriet
som stilles til medlemmene er at banene på ulikt vis skal kunne sies å
illustrere den greske myten om Sisyfos. Han var en konge i det antikke
Hellas som ble dømt til en grusom straff av gudene. I evig tid skal han
rulle en stor kampestein opp til toppen av et fjell, for så å se den rulle
ned igjen. Han kan ikke annet gjøre enn å vandre ned til foten av fjellet,
før den strevsomme ferden mot toppen begynner på nytt. Sisyfos vet at han
aldri vil lykkes med sin umulige oppgave, men han gir aldri opp. Slik
Sisyfos alltid vil ha en kime av håp om at steinen en gang skal bli
liggende på toppen, må også medlemmene og publikum som spiller på banene
våre tro på at det umulige er mulig. Ved å utfordre sin egen utholdenhet
og opprettholde troen på seg selv kan man kanskje en gang klare det. Har
du først opplevd å spille på en sisyfosbane vil du enten ønske å komme
tilbake eller hate den til evig tid. Sisyfostilværelsen lever på godt og
vondt i oss alle.

Henvendelser kan rettes til Sisyfos minigolfklubb på e-post
sisyfos.minigolfklubb@gmail.com

04. –21. november 2010

Kunstneren om arbeidene:
Gjennom 30 år har jeg arbeidet med kunst
for å forstå meg selv og verden:
Jeg lager maleri-installasjoner for å uttrykke verdensbildet mitt
og setter sammen fragmenter fra natur og kultur til komposisjoner.
Det er uregelmessig utskårne malerier og malte stokker.
Det er hvalbein og rustbiter,maskindeler og frøskall, foto,
tegninger, tekster og religiøse og kulturelle symboler.
Reiser i India har revolusjonert forståelsen min av kunst og liv.
Alt henger sammen med alt annet.
Alt forgår og oppstår på nytt.
Tenker på bilder og ting som ord i språk – nye sammensetninger gir nye meninger. Og nytt materiale kommer i tillegg til gammelt.

Jeg jobber med malerier i små formater nå. Ønsker oversikt og letthet og zoomer ut, så bildene blir små.
De portretterer prosesser jeg er i , er ”meg i verden”- bilder.

BARDO betyr ”mellom verdener” på tibetansk.
Jeg er født i 55 og er 55 år i 2010.

Can you hear me.
What is going on.

We have a problem
Something is wrong”

Utstillingen består av en musikal i tre deler som omhandler døden, havet og
kjærligheten.

Mathias Kristersson (SE), Mikko Kuorinki (FIN), Ursula Nistrup (DK), Lina Selander (SE), Alejandra Salinas (ES) & Aeron Bergman (US)

14. – 31. oktober 2010

Subject Matter er andre del av utstillingsprosjektet A Minor History of Creativity, som i tre faser undersøker den kunstneriske prosess fra idé, via verk, til persepsjon. Etter en innledende presentasjon av prosesser og ideer på Galleri Pictura i Lund, Sverige, sommeren 2010, vil utstillingen på Galleri BOA i Oslo vise kunstnernes ferdige arbeider.

23. september – 10. oktober

Marthe Aune Eriksen - Fotografier

I utstillingen på Galleri BOA vil Eriksen vise en ny serie fotografier. Tematisk beveger hun seg i samme terreng som i sine tidligere verk, med motiver som veksler mellom ulike omgivelser, fra eksteriører og landskap til interiører og objekt, mellom små detaljer og utsnitt til større fasader eller vide landskap. Arbeidene kan sees som strengt formale komposisjoner, bestående av i horisontale eller vertikale linjer, flater eller felt.

I hovedsak er bildene mennesketomme og viser omgivelser i randsonen mellom by og natur. De er tatt i områder nær forsteder eller mindre industriområder, mot skogholt eller langs hovedfartsårer ut av byen, og viser øde veikryss, etterlatte bygningselementer, hauger av stein og sand, eller andre ordinære forstadslandskap.

Motivene finnes på de mest trivielle steder og viser landskap, fasader og byrom som sjelden fanger vår oppmerksomhet. Fotografiene ser ut til å kunne være tatt nærmest hvor som helst, og viser funksjonsløse områder mellom land og by, hvor noe er påbegynt men sjeldent fullendt. Dette er områdene mellom, dem man oftest kun reiser forbi. Nærmest usynlige i all sin tilstedeværelse.

”Det är vitt och öde, och i snögloppet och dimman är det helt självklart varför ”Vita Höja” heter just så. (...) Hennes utställning på Konstfrämjandets Galleri S:t Gertrud i Malmö är en lysande liten kristall i höstmörkret. Ett renhetsbad i ljus och strukturer, befriat från folk och andra tillfälligheter. Så här ser världen ut en morgon när du vaknar, och alla andra är borta.”

- Pontus Kyander, kunstkritiker

Marthe Aune Eriksen er født 1975 og er utdannet ved Statens Håndverk- og kunstindustriskole i Oslo hvor hun leverte sitt hovedfag 2003. Etter avsluttet utdanning har hun vært bosatt i Malmö hvor hun blant annet har drevet visningsrommet CirkulationsCentralen og arbeidet som utstillingsansvarlig ved Skånes konstförening hvor hun nå er intendant.
Eriksen har tidligere hatt flere separat- og deltatt i flere gruppeutstillinger, har både offentlige utsmykninger og innkjøp bak seg, og har mottatt en lang rekke større stipend.

Parallelt med utstillingen på Galleri BOA er Eriksen også aktuell med tre arbeider på årets Høstutstilling på Kunstnernes Hus. 

 Anja Carr - Faster, Pussycat! Eat! Eat!

Pressemelding:

Jeg sitter altså her på mitt hjemmekontor på Frogner med min respektable kunstsamling rundt meg og skriver pressemelding for en ung kunstner fra Bergen. Hvordan havnet jeg i denne situasjonen? Jo nå skal du høre: Jeg ville treffe Anja Carr for å diskutere pris og holdbarhet på et av hennes noenlunde salgbare verk. Arbeidene hennes har jo en tendens til å ”gå ut på dato” fordi de er laget av pølser eller bacon og fordi hun ligger litt etter. Hun er ganske treg og har blitt kalt ”en typisk 90-talls kunstner” fordi hun bruker neonfarger og pop estetikk.

Da vi endelig møttes for å ta en kaffe, tre timer etter avtalt tidspunkt (Anja hadde visstnok forsovet seg og gått seg vill i Oslo sentrum) sa hun at skulpturen jeg ville kjøpe ikke eksisterte lenger. Det lille rosa dyret, eller hva det nå var, hadde ”blitt noe annet”. Hun hadde dårlig samvittighet og ville lage en ny til meg gratis hvis jeg skrev en pressemelding til hennes neste utstilling. Hun hadde dårlig tid. ”Du trenger ikke fortelle alt om prosjektet, bare vær ærlig” sa hun. Ærlighet skal hun faen meg få. Jeg er ingen akademiker, men en mann som har jobbet seg opp fra grasrota, som det heter. Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener og tar en utfordring på strak arm, i motsetning til disse uprofesjonelle, unge kunstnerne. Å be en kunstsamler med respekt for seg selv å skrive en forførende pressemelding når du nettopp har sløst med hans dyrebare tid er ganske naivt.

Tittelen er tatt fra Russ Meyers film Faster, Pussycat! Kill! Kill! fra 1965, åpenlyst for oss som har opplevd 60-tallet og kan litt om film. Meyer er kjent som softpornoregissør, men denne filmen inneholder hverken pupp eller fitte. Stripperne i hovedrollene kjører raske biler og dreper menn. Det er vel dette som interesserer Anja og andre ”feminister”, eller pop feminister, eller hva faen de kaller seg – ”Damer som tar over mannsrollen på film”. For noe piss, – hva er interessant med det? Dominerende damer var jo bare en av Meyers fetisjer. Hvorfor ikke kalle Anja en 60-talls kunstner? Det var vel da feministene begynte sirkuset sitt. Rart de ikke har gitt opp ennå.

Anja ”refererer til underholdningsindustrien”, men har missforstått helt. Anja Cat, ser ut som en blanding av 50-talls tv-kjøkken husmor og Minni Mus som superhelt. Hun er underholdende i maks 5 minutter. Anja prøver å spille sint, det er nesten litt søtt, men hun er ikke en god skuespiller. Jeg gadd ikke se hele videoen. Den har visstnok 7 ”episoder” hvor hun prøver å friste publikum med diverse matretter og mate dem gjennom tv-skjermen. En umulig oppgave – gjentatt 7 ganger! Skulle gjerne hatt henne i samlingen, litt pop estetikk på kontoret, hvis hun bare får laget den helvetes skulpturen (virker som hun har litt mange baller i ovnen). Men hva er det med denne gjentakende videokunsten? Anja påstår at ”kunst er kommunikasjon” og mener det er interessant at vi aldri kan forstå hverandre. Hva er da vitsen med å kommunisere gjennom utilgjengelig videokunst? Det har ihvertfall ikke jeg planer om å forstå. Det er faktisk litt søtt hvis hun tror dette er politisk aktuelt. Hadde hun kledd seg naken og matet publikum med narkotika hadde hun kanskje fått litt oppmerksomhet, hvis det er det hun vil ha. Hvis jeg var pressen hadde jeg heller holdt meg på hjemme for å si det sånn.

Mr. X, Frogner 2010 

Frøydis Møller Ludviksen - Det er bare å stikke innom!

Tommy Høvik – A whim of nature

Hans Christian Skovholt - TESTIMONIALS

02. – 19. September

K R I S T I N  K A N T E R

L A I L A  H A U G A N

W E N C H E  G U L B R A N S E N

&  C H R I S T I A N   I V

12 - 29. AUGUST

Kristin Kanter, Laila Haugan og Wenche Gulbransen viser verk som direkte eller indirekte tar utgangspunkt i Christian IVs ideer om byplanlegging, i form av ”kvadratur” som konkret og estetisk norm. Christian IV hadde stor tro på at estetiske kvaliteter hadde en egen verdi. Og BOAs lokaler ligger midt i kvadraturen.
Hos Kanter, Haugan og Gulbransen er kvadratet og rutenettet det underliggende tema. Utstillingens verk refererer samtidig til Modernismens undersøkende og åpne metode: der ideer, farger og former møtes med uforutsette resultater.
På utstillingen vises malerier, papirarbeider og skulpturer.

Kristin Kanter: Queen of diamonds: Med utgangspunkt i Tenniels illustrasjoner av dronningen i "Alice in Wonderland" har Kristin Kanter litt respektløst beveget seg inn i denne Ruterdames verden.
Hun viser også enkelte arbeider som mer direkte forholder seg til
kvadratet.
Kristin Kanter arbeider i hovedsak med maleri og tegning.

Laila Haugan arbeider i denne utstillingen med maleri. Hun har latt seg inspirere av barokkmaleren Pieter Isaacsz`s portrett av Kristian IV av Danmark-Norge.
Barokk stil skulle uttrykke liv og bevegelse, kontraster og ofte disharmoni, noe dette portrettet er et flott eksempel på.
Laila Haugan nærmer seg den barokke stil med abstrakt form og et samtidig blikk i håp om et vellykket ”kvadratur-møte”.

Wenche Gulbransen arbeider med skulptur, bøker og bilder. I RUTER DAMER viser hun papirarbeider og skulpturer som forholder seg til en tenkt verden, ordnet i kvadrater og rutenett. Denne orden utfordrer hun ved å legge til og fjerne elementer. Verkene balanserer mellom ro og uro, mellom det perfeksjonerte og det uavsluttede

20. mai – 06. juni 2010

Hovedutstiller:
Christian Hoel Skjønhaug: Ta det Svarte ut av Kråka
Utstillingen er et bildedikt av nye malerier, og er motivert av et ønske om å lage
vakre bilder, kombinert  med en dyp ambivalens til dette formålet.
Skjønhaug ble nominert til Carnegie Art Award 2008. Han mottok legat fra UKS i
2006, hvor det i juryuttalelsen het:  ”I sine malerier har Christian Hoel Skjønhaug
evnet å utvikle et sterkt personlig språk i en ellers så postproduksjonell verden.
Med sine urbane og desillusjonerte elementer, svøpt inn i et tradisjonelt utrykk,
gir han nytt håp for den eventyrlige maler”.

Om utstillingen: En gjenkjennelse av noe vi ikke vet hva er
Skjønhaugs malerier skildrer tilstanden til en mentalitet truet av sansningen og
dens assosiasjoner. Navnløse former forrykker balansen og forstyrrer
fortolkningen. I dette universet er ord som ”frihet” og ”åpenhet” ikke bare
positive, men også uttrykk for trussel om mental overbelastning og indre
oppløsning – her finnes sorte hull, men også ”verdener som slumrer ufødte i
melkevejen” (Wergeland) – en gjenkjennelse av noe vi ikke vet hva er.

En vei ut av tilstanden
”Omgivelsene som avbildes virker mørke og kaotiske, befolket av en fremmed
flokk, så noe av oppgaven min blir å angi en vei ut av dem. Jeg avslutter bildet
idet jeg fornemmer en retning ut av den åpne tilstanden kaoset representerer,
og inviterer betrakteren med på å strukturere dette med sine assosiasjoner”. 

Utdannelse og biografi
Christian Hoel Skjønhaug har utdannelse fra Kunsthøyskolen i Oslo og Bauhaus-universitetet i Weimar, Tyskland. De senere årene har han deltatt på
Høstutstillingen, Momentum og UKS-biennalen, dessuten på gruppe- og
soloutstillinger i Berlin, Weimar, Stavanger og Kaunas i Litauen.  Han er dessuten
bassist for artisten Lucy Swann.
www.skjoenhaug.com   

Prosjektrommet:

Ayman Alazraq: You, from now on, are not yourself

Galleri BOA viste i perioden 08. til 25. april utstillingene
THE LOST WORKS OF ITCHI VON WANDERLUST med Frode Markhus i hovedrommene, og Mensch ärgere Dich nicht av Sara Korshøj Christensen som ble vist i prosjektrommet.
Om utstillingene:

THE LOST WORKS OF ITCHI VON WANDERLUST

The exhibition stars the once lost collection of the mysterious dutch american artdealer Deffrey Yikes.
Under Deffreys wing was a young dutch girl from the small rural town Dunkelbruijn. Her name was Itchi von Wanderlust, a normally unassuming and quiet girl who became a master of her palette when enraged. Itchi outfitted herself in a rubber stuntman suit with shoes that had paintbrushes attached to the heels, and had crying fits when committing her paintings.
Being a confused and apparently psychotic individual who made conceptual installations of her own parents, literally OF her own parents, she was adopted and so manipulated by Deffrey as to confuse sexual arousal with painterly lust; this was accomplished by creating a false memory of witnessing a rape in artschool, which she felt ashamed for wanting to participate in rather than stop.
Travelling in Deffreys wooden sailboat Krank heet Huyp Itchi and Deffrey disappeared, along with Itchis artworks, under tragic circumstances in the Bermuda Triangle in 1963. They were underway to Itchis first soloshow in New York. Neither the boat or the bodies were ever found. The containers with Itchis works on the other hand suddenly washed ashore in Ibiza in 1992.
The exhibition exemplifies Itchis restless, some would say schizophrenic, nature. It involves Itchi trying to negotiate her complex and somewhat aggressive side with a longing for simplicity in her life.
Exhibited are paintings of garments with simple semiotic puns, highly impasto Vietnam protest paintings, portraits and simply works revolving around the joy of making art and so on. Also some never before seen assemblages are exhibited, showing Itchis rather subjective take on conseptualism.
The second room of the exhibition displays Itchis last and unfinished work, discovered in her studio after her disappearance. It’s a mockup for Deffreys mausoleum meant to be situated at his familys ostrich farm in Den Bögh.

Mensch ärgere Dich nicht

Sara Korshøj Christensen
F. 1979 Skovby, Danmark
Udstillingens titel er hentet fra den tyske udgave af brætspillet Ludo. Navnet bygger på regelsættet, der indebærer, at når en brik lander på det samme felt som modstanderens, slås denne hjem. Titlen kan med lidt god vilje oversættes til; Menneske bliv ikke vred. Perspektiver forandres i takt med og måske under forudsætning af, at vi trækker vejret. I nogen situationer kan det dog være hensigtsmæssigt at holde det. Mangt og meget kan og skal flytte sig. Hvad der bevæger os og ting i almindelighed, er heldigvis ikke kun et direkte resultat af egne hjernecellers lejlighedsvise rumsteren. Man kan godt i nogen tilfælde bestemme sig for at enere gælder som seksere.

7.-24.januar

"Homeward bound" er Line Helen Danielsens første separatutstilling. 
Utstillingen viser installasjoner og fotoarbeid som på forskjellige nivåer og med ulike materialer og teknikker utforsker tanker om hjemmet og hvor man kommer fra basert på det nostalgiske tilbakeblikket, den romantiske lengselen og det utopiske gjensynet. Utstillingen er Danielsens første separatutstilling og vil stå fra 7.-24.januar 2010. 
Tittelen Homeward bound er hentet fra Simon & Garfunkel og illustrerer på mange måter hvordan det moderne urbane menneske holder fast ved tanken om et utspring, et autentisk hjem hvor ens røtter kommer fra som fungerer som et holdepunkt, et fundament man kan vende tilbake til for å søke trygghet og befeste en kontinuitet i ens identitet.
Sitat fra låta: "(...) And each town looks the same to me, the movies and the factories. And ev'ry stranger's face I see reminds me that I long to be, Homeward bound, I wish I was, Homeward bound(...)But all my words come back to me in shades of mediocrity. Like emptiness in harmony I need someone to comfort me. Homeward bound, I wish I was, Homeward bound, Home where my thought's escaping (...)".
Reisen tilbake til hjemmet kan skje fysisk, men oftest skjer den gjennom minner og tanker hvor man returnerer til en viss stemning gjennom en rekonstruksjon av flere bilder/minner. Utstillingen utforsker denne stemningen gjennom flere arbeider som sammen danner en helhetlig fortelling, blant annet fotoarbeidet Homeward bound, skulpturen Family tree og neonlys- og sukkerbitinstallasjonen Home sweet home.
Sentralt for utstillingen står kontrasten mellom autentisitet og fiksjon, natur og kultur, virkelighet og drøm. Det hvite, diffuse, konstruerte uttrykket skaper en helhet og binder sammen utstillingens mange ulike arbeid.

Om kunstneren:
Line Helen Danielsen (f.1975 i Mosjøen) er utdannet ved Konsthögskolan i Umeå og ved Kunstakademiet i Bergen hvor hun mottok BKHs akademipris for sitt avgangsprosjekt videoinstallasjonen YOU MAKE ME (utstilt ved Bergen Kunsthall og Kunstnernes Hus) i 2003. Siden har hun jobbet prosjektbasert med installasjon, foto og video og deltatt ved både juryerte, kuraterte, stedspesifike og kunstnerinitierte utstillinger i inn- og utland. Hun bruker ofte kunst- og populærkulturelle referanser i arbeidene sine, og tematiserer problemstillinger knyttet identitet og virkelighet. Hun har tidligere deltatt blant annet ved Vestlandske Kunstmisjon 2003, Rakett/EKA Gallery Tallinn 2004, Relocated ved Bjørgvin Fengsel 2007, Nordnorsken 2008, Skulpturarena Öst 2008, og prosjektet Umjetnik kao ambasador i Sarajevo 2009. Hun er tildelt prosjektstøtte og reisestipend ved flere anledninger og mottok Risør Kommunes Kunststipend for 2006. Etter flere år i Bergen er hun fra 2009 bosatt i Oslo med atelier på Billedhoggernes Hus.

Espen Henningsen "Wallpainting again"  

Espen Henningsen åpner BOA sitt nye prosjektrom med et omfattende veggmaleri. Han er kjent for store og omfattende installasjoner og veggmalerier på blant annet Lights On og Høstutstillingen, og som en av grunnleggerne av den legendariske Sisyfos Minigolfklubb. Maleriene hans henter inspirasjon og referanser fra både graffiti og modernistisk maleri, mens installasjonene ofte har vært megalomane og interaktive samarbeidsprosjekter.
Henningsens maleri på BOA presser det lille rommet til det ytterste og står samtidig i sterk kontrast til deler av husets verneverdige fresker som fremdeles er synlige bak de nye veggene i prosjektrommet.

28.januar - 14. februar

Brita Skybak: Skjelett – Arkitektur
Brita Skybak gikk ut fra Kunstakademiet i 1995. Hun har hatt et titalls separatutstillinger og deltatt på kollektivutstillinger i både inn- og utland, bl.a. Høstustillingen, Kunstnerforbundet, Vilnius, Lubeck, Tegneforbundet, Interkulturelt Museum, LNM,  Domkirkeodden i Hamar m.m.

Skybak har jobbet med mange ulike teknikker innenfor todimensjonal kunst og har de siste årene konsentrert seg om bilder som har vekselvis hovedvekt på tegning og maleri. Hennes arbeider handler ofte om felleskap mellom mennesker.

Skybak er innkjøpt av blant annet St.Olavs Hospital, Jan Groths samling, Utenriksdepartementet til  ambassaden i Ramallah, og en rekke større oppdrag for Royal Caribbean Cruise Lines.

Om utstillingen “ Skjelett – Arkitektur “ på galleri BOA skriver kunstneren følgende:

Jeg tegner skjeletter og tomme arkitektoniske rom.
Selv om skjelettet bærer oss både gjennom livet og døden har jeg valgt å fokusere på byggverket som bærer livet og det usynlige fellesskapet som er imellom oss.

Skjelettene tegner jeg bakfra, slik at et fravær blir aksentuert. Det kan fungere som en motstand og samklang med bilder jeg både innholdsmessig og ved tittelvalg prøver å gå nært på. Skjelettet og det ytre konstruerte rom synes jeg har vært naturlig å sette sammen. De har kanskje motsatte funksjoner, men innehar også et slags slektskap. Det bærer og beskytter mennesket. Jeg liker det formale aspektet i arkitekturbildene. De rette linjene og det vilkårlige perspektivet som ikke vet hvor det skal. Det blir rom av det uansett, slik all bevegelse har en retning og blir et uttrykk.

Noen ganger ønsker jeg å tenke på hele verden mens jeg tegner fram noen kroppsdeler, andre ganger er jeg konsentrert på et lite punkt i en hverdag. Det er altså spektret i det visuelle og menneskelige uttrykk jeg leter i, med utgangspunkt i det konkrete skjelett.

I prosjektrommet:

Hilde Honerud : The World of Stories
Hilde Honerud avslutter våren 2010 sin mastergrad ved Kunstakademiet i Oslo.
Hun er den første av 8 masterstudenter fra akademiet som er invitert til å stille ut i Galleri BOAs nye prosjektrom.

Hovedfokuset i Honeruds kunst er samfunnets innvirkning på enkeltindividet. Hun forsøker ofte å forenkle en hendelse ved å utelate mest mulig informasjon som vil ha effekt på hvordan vi tradisjonelt avkoder og analyserer inntrykk. Ved å gi begrenset informasjon forsøker hun å styre oppmerksomheten mot det mindre synlige og opplagte i ”det vanlige”.

På BOA viser hun filmen The World of Stories som ble til etter at Honerud tilbrakte to måneder i Palestina våren 2009. Her tok hun kontakt med ulike private organisasjoner som arbeider med og for barns utvikling. Honerud var nysgjerrig på hvordan barna klarte å beholde evnen og lysten til lek og fantasi mens de vokser opp under en langvarig og brutal konflikt. Hun traff en rekke barn, og etter hvert som hun ble kjent med dem vokste det fram et prosjekt som søkte å gi barna en stemme. Resultatet ble blant annet filmen The World of Stories, hvor palestinske barn forteller grufulle, men samtidig fantasifulle historier fra livet i Palestina.

Filmen er et resultat av møtet mellom barna og kunstneren, og historiene har barna laget på Goethe instituttet i Ramallah i etterkant av krigen i Gaza desember 2008. Det tegnes et poetisk bilde av hvordan barn tar vare på sin rett til å være unge, samtidig som de lever i en politisk og militær konflikt. Historiene er både rørende, fordi de viser barnas unike evne til å bruke fantasien, og alvorlige, fordi handlingen i barnas fortellinger fremstiller en hverdag preget av vold og begrensninger.

3. – 13. desember

Utstillingen "Herre i eget hus?" presenterer dokumentasjonsmateriale fra en lang rekke kunstnere. Materialet er montert i galleriet som en collage i storformat og meningen er å skape et bilde av mangfoldet innenfor kunstfeltet i Norge. Samtidig fremstår utstillingen som en helhetlig installasjon hvor kunstnerne representeres som en samlet størrelse, bestående av mange individer. Deltagerne kan slik sees både som utstillere av sine respektive arbeider så vel som bidragsytere til et kollektivt prosjekt.

Utstillingen har hatt åpen innsendelsesrett innenfor en ramme på 3 fotografier, lyd eller video, og alt innlevert materiale blir vist. På denne måten har BOA ønsket å skape et åpent utstillingsvindu for alle kunstnere som vil vise hva de arbeider med. Et vindu inn i kunstfeltet som går på tvers av generasjoner og sementerte ideer om hva som er den beste eller mest aktuelle kunsten. Utstillingen inneholder materiale fra i underkant av 100 kunstnere (se liste nedenfor) og man finner både velkjente navn og kunstnere i etableringsfasen blant bidragsyterne. Prosjektet drøfter også hvordan dokumentasjonsmateriale kan fungere som kunstnerisk uttrykksform ved å vise til hvordan kunsten i mange sammenhenger blir presentert gjennom sekundære representasjoner. Dette gjelder ikke minst innefor mediesamfunnets overflod av informasjon og visuelle inntrykk.

Samtidig med åpningen av utstillingen arrangerer BOA et dialogmøte med debatt om pressens dekning av samtidskunsten i Norge. Her vil blant annet kulturredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås, og kulturredaktør i Klassekampen Sara Sørheim, og redaktør i Kunstforum Nicolai Strøm-Olsen vil være tilstede. Pressen skal ikke stilles til veggs som en motpart, men ønskes velkommen som en dialogpartner i denne omfattende diskusjonen som blant annet handler om formidling, innhold, publikums interesse og marked. Det er et savn at pressen ikke gir større plass til en innholdsmessig faglig dialog rundt billedkunsten, og at verken kunstoffentligheten eller pressen avspeiler det mangfoldet av praksiser og aktiviteter som finnes. Er det fordi leseren og dermed markedet ikke er interessert i å lese om kunst, eller hviler mye av ansvaret på kunstnerne selv?

Herre i eget hus?:

Deltagere;
Anna Daniell, Andre Tribbensee, Anita Hillestad, Anne Louise Stangeland, Anngjerd Rustand, Astrid Slettevold, Bente Iben Sandvik, Bjørn Tore Stavang, Cecilie Bjørgås Jordheim, Cecilie Lind, Christian Bould, Christian Bøen, Christian Hoel Skjønhaug, Christina Skreiberg, Dordi Strøm, Eivind Blaker, Ellen Edminson, Espen Henningsen, Espen Tversland, Eva Drangsholt, Eva E. Schjetlein, Eva Laila Hilsen, Filippa Barkman, Frode Halvorsen,
Frøydis Møller Ludviksen, Galina Manikova, Gard Andreas Frantzsen, Hanne Tharaldsen, Hans E. Thorsen,
Heidi Asdal, Heidi Øiseth, Ina Otzko, Inger Karthum Ingrid Book og Carina Hedén, Ingvild Brekke Myklebust, Ingwill Gjelsvik, Invild Holtan, Jan Christensen, Jan Skomakerstuen, Javier Barrios, Jannecke Lønne Christiansen, Johan Urban Bergquist, Johannes Høie, Jorid Lekve, Jorunn Hancke Øgstad, Jorunn Myklebust Syversen, Jørund Aase, Kari Hauge, Karin M. Valum, Kirsti Grotmol, Knut Benjaminsen, Kristin Aarnes, Kristin Lian Berg, Kristine Amundsen Afacan, Lars Morell, Lars Kjemphol, Linda Sofie Hærnes, Liv Krekke Kaada, Liv Mildrid Gjernes, Liv Seiff, Locita Pepita, Maria Sundby, Maria Martens Kristoffersen, Marit Benthe Norheim, Maya Øvrebø, Mona Bentzen, Monica Jenssen, Natasja Askelund, Nicolai Schaaning Larsen, Odd Sama, Petter Buhagen, Pia Krabberød, Pia Myrvold, Rachel Dagnall, Ragnhild Arneberg, Randi Sørensen, Sigbjørn Bratlie, Sigmund Skard, Sigrid Bjørkedal, Silje Fredriksen, Siri Harr Steinvik, Sisyfos Minigolfklubb, Sol Kjøk, Sonja Mari Bunes, Stuart Mcgarey, Svein Fannar Johannsson, Sverre Malling, Sümer Sayin, Tine Semb, Tone Kristin Bjordam, Turid Gyllenhammer, Vilde von Krogh, Wolf Wolfsmoon, Yngvild B. Haavardsholm, Åslaug Krokann Berg

BEMALTE MØNSTRE

1 – 18. oktober 2009
Astrid Slettevolds malerier tar utgangspunkt i et fastlagt mønster, som går igjen i alle bildene hun viser hos Galleri BOA. Samtidig fremstår de gjennom ulike fargekombinasjoner som svært forskjellige. Fargevalgene skaper assosiasjoner som kan trekke tankene mot ulike kulturer, eller mer abstrakte og personlige følelser. Noen av bildene vil kunne vekke tanker om det trygge og kjente. De kan minne oss om en pute som bestemor hadde i sofaen eller sengeteppet på hytta, og referansene vil være personlige og knyttet til våre individuelle historier. Andre bilder er malt i farger som fører tankene mot fjerne steder og fremmede kulturer. De kan minne om en reise man en gang var på, vekke den gamle drømmen å se pyramidene, eller dra til verdens ende.

10 - 27.september 2009

Løvaas & Wagle
Kristian Skylstad & Stian Gabrielsen
Stian Ådlandsvik & Lutz-Rainer Müller
Book & Hedén
Gard Frantzsen & Øivin Horvei
Kuratert av Hans E. Thorsen

VI LEVER I TIDEN søker som utstilling å peke på fortiden, nåtiden og fremtiden som en kilde til kulturminner. I denne sammenhengen reiser det seg grunnleggende spørsmål knyttet til hvem som skriver historien, hva som står igjen som markører for en gitt tidsepoke, og ikke minst hva som forsvinner. Kulturminnene danner et ufullstendig bilde, og må forståes i lys av både det som består og det som blir borte.

Heidi Øiseth 

28. mai til 15.juni 2009

Brød for kunsten er en temautstilling med fokus på kunstnernes levekår og
arbeidsforhold, hvor prosjektene har sitt utspring i deltidsjobber,
dobbeltarbeid og forskjellige overlevelsesstrategier. I dette ligger det
både et ønske om å sette kunstnerens økonomisk pressede situasjon og rolle
som dobbeltarbeider på dagsordenen og slik følge opp levekårsundersøkelsen
fra 2008, så vel som å vise hvordan kunstnere kan bruke deltidsjobber som
idégrunnlag for sin egen kunstproduksjon. Som en del av utstillingen
finnes det en blogg på www.brodforkunsten.no, laget av Rachel Dagnall og
Ioana Prisacariu. Her presenteres kunstnerne og deres prosjekter, og de
som ønsker kan bidra med egne erfaringer eller diskutere
problemstillingene som er satt under lupen. Utstillingen viser gjennom
både alvorlige og humoristiske prosjekter hva som kan bli resultatet når
"brødjobben" blir blandet inn i kunstproduksjonen, hvordan man i mangel på
tid eller penger anlegger forskjellige overlevelsesstrategier, og hvordan
kunstneren kan lage kunst av nederlag, eller iscenesette seg selv i andre
jobber enn som kunstner.

Utstillingen er støttet av Norske Billedkunstnere og Norsk Kulturråd.
Kurateringen er gjort av en arbeidsgruppe bestående av Anita Hillestad,
Rachel Dagnall, Kari Hauge, Elisabeth Medbøe og Hans E. Thorsen

Utstilingen er støttet av NBK 0g Norsk Kulturråd

“A whiter shade of pale”

7.mai  - 24.mai 2009
"Disse nye arbeidene begynte jeg på i november 2008. De har sitt utgangspunkt i hvitfarge og hvitt lys. Hvitfarger som belysnings medium innenfor kunsthistorien og hvit lys som fysisk og metafysisk fenomen. Maleriene utvikler seg i to retninger, en hvor figurene og narrativerne blir synlige og usynlige og en annensom er mer ornamental og mystisk. Blikket  glir gjennom serien på søken etter en logisk sammenfatning av bruddstykkene, eller på flukt fra et stadig mer truende indre bilde . Alle malerier er hvite og samtidig opplever man farger. Nye bilder komponeres uavbrutt på de samme skikkelsene. Skapt av bevegelse i et tenkt rom.

Roghieh Asgari Torvund 
”The Living room”

 16. april - 3.mai

Roghieh Asgari Torvund:
5 videoinstallasjoner hvor kunstneren har fått adgang til kvinners mangfoldige private rom og ønsker å gi uttrykk for deres rett til å eksistere og virke i en verden hvor kvinnenes situasjon er delvis preget av undertrykkelse.
Roghieh Asgari Torvund bruker dokumentarfilm kombinert med performance som metode for å undersøke de tilfeldige øyeblikkene hvor mennesker skaper mening i livet. Slik ønsker hun å formidle observasjoner av hvordan mennesker drives frem og bryter seg gjennom hindringer. Når disse hindringene ikke lar seg bryte, tar menneskets utvikling en annen retning. Dette er prosessen som former individer og deres drømmer. 

Lýsingar

19. mars til 5. April 2009

Inga Þórey bruker maling som medium i både to - og tre –dimensjonale overflater. Ofte får bagasjen som hun bærer med seg samme utforming og fasong som det framkomstmiddelet hun reiser med. Hennes arbeider kan relateres til ideer om gjemte plasser, underbevissthet, psyken, søvn og drømmer og sinnets lengsel etter å reise. Hun undersøker rommet mellom søvn og bevissthet, åpenbart for øyet men på samme tid utenfor rekkevidde.

Eygló Hardardóttir’s arbeider er tegnede eller malte felt i en tilstand  lik kontinuerlig oppbrudd og fornyelse. Det minner om sinnet som fornyer og gir næring til seg selv. Stimulusen er sinnets respons på sansede budskap fra indre og ytre omgivelser.
Arbeidene er laget av papir; kuttet, brettet og oppdelt i diverse felt.

Kristinn Harðarson stiller ut mindre arbeider, hovedsakelig utført digitalt og trykket på papir. Formspråket er påvirket av logoer, tegn og fenomen der det visuelle og tekst til sammen former en helhet. Temaene er  på den annen side for det meste utledet fra aviser, men også trivielle ting i omgivelsene.

Solveig Aðalsteinsdóttir´s  fotografiske arbeider forbinder foto med handlingen å tegne, hvor myke og rike gradvise gråtoner oppstår. Hun arbeider med tilfeldige sammentreff, lys og grunnleggende kjemi i foto, men uten kamera.  Hun eksperimenterer hvordan lys lager tegninger av usynlige former som er gjort synlig ved kjemiske reaksjoner på filmen.

AT THE STILL POINT OF THE TURNING WORLD

26.februar .- 15.mars. 2009.

Elisabet Norseng markerte sin 30. separatutstilling, og sin separatutstilling nr 15 i Norge ved for første gang å vise video, sammen med non-figurative arbeider på papir i hennes særpregede vare og konsentrerte uttrykk. Ingen av bildene, med ett unntak, var tidligere vist i Norge. I begge formatene fordyper hun seg i betydningen av helhet og av tid. Tidsforståelsen hennes kan minne om det T.S.Elliots beskriver i ”Four Quartets”,- slik Michael Casey påpekte i en tidligere artikkel om Norseng. Det er fra denne samlingen tittelen på utstillingen er hentet.

Se også;
http://www.notam02.no/index.php?/nor/Musikk-og-kunst/Verk/Artist/Invisible-dots

CONCESSIONS

foto

”Painting Punkt”
Maleri & foto/digigrafi

15. januar til 1. februar 2009

Billedkunstner Käthe Øien reiste til Kristiansand og Punkt-festivalen i 2007, der fant hun inspirasjon i musikken.  Hun omsatte inntrykkene til bilder. Utstillingen på BOA bestod av 27 malerier basert på konsertene, samt 27 ”remikser” av disse.

Maleri

30. oktober – 16. november 2008

Shahram Takhsha har de siste årene fokusert på stilleben som motiv og arbeider innenfor en maleristil med røtter i superrealisme eller fotorealisme. Hverdagslige motiver gjengis med tilnærmet fotografisk nøyaktighet.
Det finnes referanser til popkunsten og surrealismen i hans valg av ulike billedelementer, men satt inn i helt ny sammenheng. Alminnelige hverdagsgjenstander blir opphøyet og omgjort til kunst. Han bruker også elementer som refererer til andre kunstneres figurmaleri eller sorthvitt fotografier i bakgrunnen i noen av bildene. Derved fremtrer referanser til både det historiske og det samtidige.

"LANGSOMT KOMMER"
Malerier og en videoinstallasjon.

9. – 26. oktober 2008

Maleriene er ekspressive. introverte og figurative. Under en
tilsynelatende rolig overflate, finnes noe foruroligende. Skikkelsene i
bildene er alene, barnet ser ut i verden med den voksnes tilbakeblikk på
barndommen. Rekvisitter som dokke, dyr, spann kan ikke dekke over den
eksistensielle ensomheten.

20.september til 5. oktober 2008

Installasjonen var en modell i life size der strektegninger av interiører på galleriets vegger og gulv, møbler brettet i kartong, og en video av en sovende kvinne var ingrediensene. Utstillingen var del 2 av en serie arbeider med utgangspunkt i Marias hus i Havanna.

7.06-22.06.2008

Alf Cristian Hvaring

Mona Næss

Zinnia D. Sire Gjengstø

Marthe Sveen Bæverfjord

Eline Smith

Thomas Sørensen

Camilla Kloster

Helene Josefsen Linkosuonio

Maria Sundby

http://www.master-minds.no/ 

ARKIV

Maleri /tegning

2.05.-18.05. 2008 

ANIMALS
Monotypi / tegning

10.04. -27.04. 2008

“The monotonous round of everyday warfare”
Tegninger

28.02 - 16.03. 2008 

"Arrivalry"

Malerier

9-24.2.2008 

"Kaotiske tilstander"

13.-30.9.2007 

EN DOKUMENTASJONSUTSTILLING OM KUNSTNERNES ATELIERFORHOLD I OSLO

ELIN BØRRUD, HANNE EKKEREN,  GISLE HARR OG FRANZ SCHMIDT

3.-13-5.2007

"Heimskringla" Revisitation

8.-25.3.2007 

Malerier 2004-2006

8.-25.2.2007 

13.-28.1.2007

Deltagere:
Ingela Adamson, Yamile Calderon, Nirmal Singh Dhunsi, Karoline Frogner, Jingxin Geng, Kari Glomsaas, Rolf Groven, Adora Kari Hauge, Marianne Hølmebakk, Anne Nilseng, Olga Robayo og Jan Valentin Sæther