28.januar - 14. februar

Brita Skybak: Skjelett – Arkitektur
Brita Skybak gikk ut fra Kunstakademiet i 1995. Hun har hatt et titalls separatutstillinger og deltatt på kollektivutstillinger i både inn- og utland, bl.a. Høstustillingen, Kunstnerforbundet, Vilnius, Lubeck, Tegneforbundet, Interkulturelt Museum, LNM,  Domkirkeodden i Hamar m.m.

Skybak har jobbet med mange ulike teknikker innenfor todimensjonal kunst og har de siste årene konsentrert seg om bilder som har vekselvis hovedvekt på tegning og maleri. Hennes arbeider handler ofte om felleskap mellom mennesker.

Skybak er innkjøpt av blant annet St.Olavs Hospital, Jan Groths samling, Utenriksdepartementet til  ambassaden i Ramallah, og en rekke større oppdrag for Royal Caribbean Cruise Lines.

Om utstillingen “ Skjelett – Arkitektur “ på galleri BOA skriver kunstneren følgende:

Jeg tegner skjeletter og tomme arkitektoniske rom.

Selv om skjelettet bærer oss både gjennom livet og døden har jeg valgt å fokusere på byggverket som bærer livet og det usynlige fellesskapet som er imellom oss.

Skjelettene tegner jeg bakfra, slik at et fravær blir aksentuert. Det kan fungere som en motstand og samklang med bilder jeg både innholdsmessig og ved tittelvalg prøver å gå nært på. Skjelettet og det ytre konstruerte rom synes jeg har vært naturlig å sette sammen. De har kanskje motsatte funksjoner, men innehar også et slags slektskap. Det bærer og beskytter mennesket. Jeg liker det formale aspektet i arkitekturbildene. De rette linjene og det vilkårlige perspektivet som ikke vet hvor det skal. Det blir rom av det uansett, slik all bevegelse har en retning og blir et uttrykk.

Noen ganger ønsker jeg å tenke på hele verden mens jeg tegner fram noen kroppsdeler, andre ganger er jeg konsentrert på et lite punkt i en hverdag. Det er altså spektret i det visuelle og menneskelige uttrykk jeg leter i, med utgangspunkt i det konkrete skjelett.

Hilde Honerud : The World of Stories
Hilde Honerud avslutter våren 2010 sin mastergrad ved Kunstakademiet i Oslo.
Hun er den første av 8 masterstudenter fra akademiet som er invitert til å stille ut i Galleri BOAs nye prosjektrom.

Hovedfokuset i Honeruds kunst er samfunnets innvirkning på enkeltindividet. Hun forsøker ofte å forenkle en hendelse ved å utelate mest mulig informasjon som vil ha effekt på hvordan vi tradisjonelt avkoder og analyserer inntrykk. Ved å gi begrenset informasjon forsøker hun å styre oppmerksomheten mot det mindre synlige og opplagte i ”det vanlige”.

På BOA viser hun filmen The World of Stories som ble til etter at Honerud tilbrakte to måneder i Palestina våren 2009. Her tok hun kontakt med ulike private organisasjoner som arbeider med og for barns utvikling. Honerud var nysgjerrig på hvordan barna klarte å beholde evnen og lysten til lek og fantasi mens de vokser opp under en langvarig og brutal konflikt. Hun traff en rekke barn, og etter hvert som hun ble kjent med dem vokste det fram et prosjekt som søkte å gi barna en stemme. Resultatet ble blant annet filmen The World of Stories, hvor palestinske barn forteller grufulle, men samtidig fantasifulle historier fra livet i Palestina.

Filmen er et resultat av møtet mellom barna og kunstneren, og historiene har barna laget på Goethe instituttet i Ramallah i etterkant av krigen i Gaza desember 2008. Det tegnes et poetisk bilde av hvordan barn tar vare på sin rett til å være unge, samtidig som de lever i en politisk og militær konflikt. Historiene er både rørende, fordi de viser barnas unike evne til å bruke fantasien, og alvorlige, fordi handlingen i barnas fortellinger fremstiller en hverdag preget av vold og begrensninger.

7.-24.januar

"Homeward bound" er Line Helen Danielsens første separatutstilling. 
Utstillingen viser installasjoner og fotoarbeid som på forskjellige nivåer og med ulike materialer og teknikker utforsker tanker om hjemmet og hvor man kommer fra basert på det nostalgiske tilbakeblikket, den romantiske lengselen og det utopiske gjensynet. Utstillingen er Danielsens første separatutstilling og vil stå fra 7.-24.januar 2010. 
Tittelen Homeward bound er hentet fra Simon & Garfunkel og illustrerer på mange måter hvordan det moderne urbane menneske holder fast ved tanken om et utspring, et autentisk hjem hvor ens røtter kommer fra som fungerer som et holdepunkt, et fundament man kan vende tilbake til for å søke trygghet og befeste en kontinuitet i ens identitet.
Sitat fra låta: "(...) And each town looks the same to me, the movies and the factories. And ev'ry stranger's face I see reminds me that I long to be, Homeward bound, I wish I was, Homeward bound(...)But all my words come back to me in shades of mediocrity. Like emptiness in harmony I need someone to comfort me. Homeward bound, I wish I was, Homeward bound, Home where my thought's escaping (...)".
Reisen tilbake til hjemmet kan skje fysisk, men oftest skjer den gjennom minner og tanker hvor man returnerer til en viss stemning gjennom en rekonstruksjon av flere bilder/minner. Utstillingen utforsker denne stemningen gjennom flere arbeider som sammen danner en helhetlig fortelling, blant annet fotoarbeidet Homeward bound, skulpturen Family tree og neonlys- og sukkerbitinstallasjonen Home sweet home.
Sentralt for utstillingen står kontrasten mellom autentisitet og fiksjon, natur og kultur, virkelighet og drøm. Det hvite, diffuse, konstruerte uttrykket skaper en helhet og binder sammen utstillingens mange ulike arbeid.

Om kunstneren:
Line Helen Danielsen (f.1975 i Mosjøen) er utdannet ved Konsthögskolan i Umeå og ved Kunstakademiet i Bergen hvor hun mottok BKHs akademipris for sitt avgangsprosjekt videoinstallasjonen YOU MAKE ME (utstilt ved Bergen Kunsthall og Kunstnernes Hus) i 2003. Siden har hun jobbet prosjektbasert med installasjon, foto og video og deltatt ved både juryerte, kuraterte, stedspesifike og kunstnerinitierte utstillinger i inn- og utland. Hun bruker ofte kunst- og populærkulturelle referanser i arbeidene sine, og tematiserer problemstillinger knyttet identitet og virkelighet. Hun har tidligere deltatt blant annet ved Vestlandske Kunstmisjon 2003, Rakett/EKA Gallery Tallinn 2004, Relocated ved Bjørgvin Fengsel 2007, Nordnorsken 2008, Skulpturarena Öst 2008, og prosjektet Umjetnik kao ambasador i Sarajevo 2009. Hun er tildelt prosjektstøtte og reisestipend ved flere anledninger og mottok Risør Kommunes Kunststipend for 2006. Etter flere år i Bergen er hun fra 2009 bosatt i Oslo med atelier på Billedhoggernes Hus.

 

Espen Henningsen "Wallpainting again"  

Espen Henningsen åpner BOA sitt nye prosjektrom med et omfattende veggmaleri. Han er kjent for store og omfattende installasjoner og veggmalerier på blant annet Lights On og Høstutstillingen, og som en av grunnleggerne av den legendariske Sisyfos Minigolfklubb. Maleriene hans henter inspirasjon og referanser fra både graffiti og modernistisk maleri, mens installasjonene ofte har vært megalomane og interaktive samarbeidsprosjekter.
Henningsens maleri på BOA presser det lille rommet til det ytterste og står samtidig i sterk kontrast til deler av husets verneverdige fresker som fremdeles er synlige bak de nye veggene i prosjektrommet.

 

3. – 13. desember

Utstillingen "Herre i eget hus?" presenterer dokumentasjonsmateriale fra en lang rekke kunstnere. Materialet er montert i galleriet som en collage i storformat og meningen er å skape et bilde av mangfoldet innenfor kunstfeltet i Norge. Samtidig fremstår utstillingen som en helhetlig installasjon hvor kunstnerne representeres som en samlet størrelse, bestående av mange individer. Deltagerne kan slik sees både som utstillere av sine respektive arbeider så vel som bidragsytere til et kollektivt prosjekt.

Utstillingen har hatt åpen innsendelsesrett innenfor en ramme på 3 fotografier, lyd eller video, og alt innlevert materiale blir vist. På denne måten har BOA ønsket å skape et åpent utstillingsvindu for alle kunstnere som vil vise hva de arbeider med. Et vindu inn i kunstfeltet som går på tvers av generasjoner og sementerte ideer om hva som er den beste eller mest aktuelle kunsten. Utstillingen inneholder materiale fra i underkant av 100 kunstnere (se liste nedenfor) og man finner både velkjente navn og kunstnere i etableringsfasen blant bidragsyterne. Prosjektet drøfter også hvordan dokumentasjonsmateriale kan fungere som kunstnerisk uttrykksform ved å vise til hvordan kunsten i mange sammenhenger blir presentert gjennom sekundære representasjoner. Dette gjelder ikke minst innefor mediesamfunnets overflod av informasjon og visuelle inntrykk.

Samtidig med åpningen av utstillingen arrangerer BOA et dialogmøte med debatt om pressens dekning av samtidskunsten i Norge. Her vil blant annet kulturredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås, og kulturredaktør i Klassekampen Sara Sørheim, og redaktør i Kunstforum Nicolai Strøm-Olsen vil være tilstede. Pressen skal ikke stilles til veggs som en motpart, men ønskes velkommen som en dialogpartner i denne omfattende diskusjonen som blant annet handler om formidling, innhold, publikums interesse og marked. Det er et savn at pressen ikke gir større plass til en innholdsmessig faglig dialog rundt billedkunsten, og at verken kunstoffentligheten eller pressen avspeiler det mangfoldet av praksiser og aktiviteter som finnes. Er det fordi leseren og dermed markedet ikke er interessert i å lese om kunst, eller hviler mye av ansvaret på kunstnerne selv?

Herre i eget hus?:

Anna Daniell

Andre Tribbensee

Anita Hillestad

Anne Louise Stangeland

Anngjerd Rustand

Astrid Slettevold

Bente Iben Sandvik

Bjørn Tore Stavang

Cecilie Bjørgås Jordheim

Cecilie Lind

Christian Bould

Christian Bøen

Christian Hoel Skjønhaug

Christina Skreiberg

Dordi Strøm

Eivind Blaker

Ellen Edminson

Espen Henningsen

Espen Tversland

Eva Drangsholt

Eva E. Schjetlein

Eva Laila Hilsen

Filippa Barkman

Frode Halvorsen

Frøydis Møller Ludviksen

Galina Manikova

Gard Andreas Frantzsen

Hanne Tharaldsen

Hans E. Thorsen

Heidi Asdal

Heidi Øiseth

Ina Otzko

Inger Karthum

Ingrid Book og Carina Hedén

Ingvild Brekke Myklebust

Ingwill Gjelsvik

Invild Holtan

Jan Christensen

Jan Skomakerstuen

Javier Barrios

Jannecke Lønne Christiansen

Johan Urban Bergquist

Johannes Høie

Jorid Lekve

Jorunn Hancke Øgstad

Jorunn Myklebust Syversen

Jørund Aase

Kari Hauge

Karin M. Valum

Kirsti Grotmol

Knut Benjaminsen

Kristin Aarnes

Kristin Lian Berg

Kristine Amundsen Afacan

Lars Morell

Lars Kjemphol

Linda Sofie Hærnes

Liv Krekke Kaada

Liv Mildrid Gjernes

Liv Seiff

Locita Pepita

Maria Sundby

Maria Martens Kristoffersen

Marit Benthe Norheim

Maya Øvrebø

Mona Bentzen

Monica Jenssen

Natasja Askelund

Nicolai Schaaning Larsen

Odd Sama

Petter Buhagen

Pia Krabberød

Pia Myrvold

Rachel Dagnall

Ragnhild Arneberg

Randi Sørensen

Sigbjørn Bratlie

Sigmund Skard

Sigrid Bjørkedal

Silje Fredriksen

Siri Harr Steinvik

Sisyfos Minigolfklubb

Sol Kjøk

Sonja Mari Bunes

Stuart Mcgarey

Svein Fannar Johannsson

Sverre Malling

Sümer Sayin

Tine Semb

Tone Kristin Bjordam

Turid Gyllenhammer

Vilde von Krogh

Wolf Wolfsmoon

Yngvild B. Haavardsholm

Åslaug Krokann Berg

 

12. - 29 nov 2009

”Hvor lite kan et bilde inneholde og samtidig fortelle noe?”

Spørsmålet ble i sin tid stilt av fotograf Leif Preus, grunnleggeren av
Preus fotomuseum, i møte med Morten M. Løbergs fotografier.

Løberg (f. 1953) tar i første rekke for seg det norske vinterlandskapet i
denne utstillingen i Galleri BOA. Det er de enkle elementene, de grafiske
kvalitetene og de nesten usynlige valørene i det norske vinterlyset som
dominerer i disse stillfarne bildene.

Morten M. Løberg har vært aktiv billedkunstner i en årrekke. Han debuterte
i Asker kunstforening i 1978, og har blant annet vært antatt på
Høstutstillingen og Østlandsutstillingen flere ganger. Han har hatt en
rekke separatutstillinger, blant annet i Preus fotomuseum, Fotografiens
hus, Galleri Svalbard og Nordic Light Int. Festival of Photography. Han
har representert Norge under den internasjonale kunstbiennalen i Sharjah i
De forente arabiske emirater og han er innkjøpt av bl.a. Norsk kulturråd,
Preus museum og Biblioteque Nationale (Paris).

Lene Berg
Petter Buhagen
Anette Dale
Jon Gundersen
Eli Hovdenak
H&M (Hanne Rivrud og Monja Wiik)
Morten Viskum

Kuratert av Hans E. Thorsen

22. oktober - 8. november
tir - fre 12 - 17, lør - søn 12 - 16

Noen kunstnere er svært morsomme. Ikke i den forstand at de skal
underholde en hver forsamling, men gjennom å tillate seg å bruke
humoristiske virkemidler i kunsten sin. I et kunstfelt preget av både
selvhøytidelighet og ideen om store og viktige spørsmål er dette ingen
selvfølge, for man ønsker jo tross alt å bli tatt på alvor.
Så kan man videre spørre seg selv om det finnes et motsetningsforhold
mellom humor og alvor, eller for den saks skyld mellom sjenerøsitet
ovenfor publikum og kunstnerisk autonomi. Reduseres den morsomme kunsten
automatisk til hjernedød underholdning eller er det mulig å holde to
tanker i hodet samtidig. Som kurator for HA HA  HA HA HA tror jeg jo det.

I en større sammenheng utgjør bruken av humor i kunsten et innspill i en
debatt som handler om kunstens egenart, kunstens publikum, og en generell
kommersialisering av kunsten, hvor faren ikke er at den skal reduseres til
salgbare objekter, men bli en del av underholdningsindustrien. Samfunnet
etterspør ikke så ofte at kunsten skal være morsom, men man får gjerne
høre at den både burde være mer utfordrende og mer opptatt av sitt
publikum. Nå vil mange si at den kunsten som utfordrer ikke er så opptatt
av alle de som ikke bryr seg så mye. Utfordringen ligger nettopp i det å
bruke tid, lese katalogen og se kunsten i en historisk og teoretisk større
sammenheng.
Dette er delvis sant, for kunsten bør og skal ikke reduseres til noe
lettvint. Det finnes mer enn nok søppelkultur allerede, og en av kunstens
primære underliggende målsetninger bør være å utgjøre en motvekt til den
kulturelle kreftsvulsten som TV-mediet og tabloidpressen etter hvert har
utviklet seg til. Kunsten skal ha substans!

Samtidig kan man finne et rom for fordypning også i den kunsten som gir
noe umiddelbart, enten den spiller på sjokkeffekt, nostalgi, humor eller
klisjeer. Det er bedre å føle noe, enn ikke å føle noen ting, men alt for
ofte er det dette som er tilfellet. Som en relativt sett erfaren og
interessert kunstpublikummer synes jeg vel egentlig man burde kunne kreve
mer enn det som ofte møter meg, men hvilken rett har jeg til å kreve noe
som helst? Hviler ansvaret for mitt manglende engasjement på meg, eller på
de som lager den kunsten jeg konsumerer på min rastløse ferd gjennom
utstillingsfloraen? HA HA  HA HA HA er en morsom utstilling. Dette gjør
den ikke til en lettvint utstilling og det synes jeg dere skal ha i
bakhodet når dere kommer og ser den. Tematikken er bred og tankene er
mange, men det holder også å humre litt, og så gå hjem til sofaen. Det får
være opp til den enkelte.

BEMALTE MØNSTRE

1 – 18. oktober 2009
Astrid Slettevolds malerier tar utgangspunkt i et fastlagt mønster, som går igjen i alle bildene hun viser hos Galleri BOA. Samtidig fremstår de gjennom ulike fargekombinasjoner som svært forskjellige. Fargevalgene skaper assosiasjoner som kan trekke tankene mot ulike kulturer, eller mer abstrakte og personlige følelser. Noen av bildene vil kunne vekke tanker om det trygge og kjente. De kan minne oss om en pute som bestemor hadde i sofaen eller sengeteppet på hytta, og referansene vil være personlige og knyttet til våre individuelle historier. Andre bilder er malt i farger som fører tankene mot fjerne steder og fremmede kulturer. De kan minne om en reise man en gang var på, vekke den gamle drømmen å se pyramidene, eller dra til verdens ende.

10 - 27.september 2009

Løvaas & Wagle
Kristian Skylstad & Stian Gabrielsen
Stian Ådlandsvik & Lutz-Rainer Müller
Book & Hedén
Gard Frantzsen & Øivin Horvei
Kuratert av Hans E. Thorsen

VI LEVER I TIDEN søker som utstilling å peke på fortiden, nåtiden og fremtiden som en kilde til kulturminner. I denne sammenhengen reiser det seg grunnleggende spørsmål knyttet til hvem som skriver historien, hva som står igjen som markører for en gitt tidsepoke, og ikke minst hva som forsvinner. Kulturminnene danner et ufullstendig bilde, og må forståes i lys av både det som består og det som blir borte.

Heidi Øiseth 

Utstillingen sto fra 20. august til 7. september 2009.

Heidi Øiseth sine nye arbeider er mørke og abstrakte malerier, utført med tusj, kull og pastell på ubehandlet bomullslerret. De har blitt til gjennom en intuitiv og for kunstneren meditativ prosess som også er kompromissløs. Ved å bruke tusj på ubehandlet lerret gis det ingen rom for rettelser og prosessen gjenspeiler en avmaktsfølelse som maleriene peker tilbake på. Et ubehag kunstneren ikke kommer unna, hvor hun må møte sine egne begrensninger gjennom det hun ser. En hver korrigering vil ødelegge det flytende uttrykket, og hvis bildene ikke sitter på første forsøk fortsetter prosessen med kull.

Kullet overtar som en midlertidig redning, men heller ikke dette kan fjernes. Det påføres som repeterende skraveringer, som et forsøk på å klusse over tidligere utførte feiltrinn. Visuelt skapes et brudd, fra det bløte og følelsesstyrte til en nådeløs systematisk utviskning. Nye strukturer legger seg over myke tusjavleiringer og skaper kontraster hvor forskjellige lag dekkes av noe annet. Bildene er dystre, men også meget vakre, og deres tilblivelse sier noe om grunnleggende premisser for hvordan vi opplever livene våre.

Styrt av ivrige følelser skrider vi entusiastisk til verks, men streken sitter ikke alltid der vi ønsker. Vi gjør feil som ikke kan rettes opp, og prøver å viske dem ut ved å klusse over det, men nye feil oppstår og andre virkemidler må prøves.
Noen ganger utføres handlingen slik vi ønsker, og de ulike lagene i bildene blir stående som symboler på det vi kan gå god for, og det vi ønsker klusset vekk. Prosessen peker tilbake på kunstnerens eget indre liv, men er også representativ for valg vi alle tar. Heidi Øiseths malerier er i sitt vesen eksistensielle, og vi kan alle finne noe i deres mørke og vakre overflate som peker inn i vårt eget kontrastfylte sinn

 

28. mai til 15.juni 2009

Brød for kunsten er en temautstilling med fokus på kunstnernes levekår og
arbeidsforhold, hvor prosjektene har sitt utspring i deltidsjobber,
dobbeltarbeid og forskjellige overlevelsesstrategier. I dette ligger det
både et ønske om å sette kunstnerens økonomisk pressede situasjon og rolle
som dobbeltarbeider på dagsordenen og slik følge opp levekårsundersøkelsen
fra 2008, så vel som å vise hvordan kunstnere kan bruke deltidsjobber som
idégrunnlag for sin egen kunstproduksjon. Som en del av utstillingen
finnes det en blogg på www.brodforkunsten.no, laget av Rachel Dagnall og
Ioana Prisacariu. Her presenteres kunstnerne og deres prosjekter, og de
som ønsker kan bidra med egne erfaringer eller diskutere
problemstillingene som er satt under lupen. Utstillingen viser gjennom
både alvorlige og humoristiske prosjekter hva som kan bli resultatet når
"brødjobben" blir blandet inn i kunstproduksjonen, hvordan man i mangel på
tid eller penger anlegger forskjellige overlevelsesstrategier, og hvordan
kunstneren kan lage kunst av nederlag, eller iscenesette seg selv i andre
jobber enn som kunstner.

Utstillingen er støttet av Norske Billedkunstnere og Norsk Kulturråd.
Kurateringen er gjort av en arbeidsgruppe bestående av Anita Hillestad,
Rachel Dagnall, Kari Hauge, Elisabeth Medbøe og Hans E. Thorsen

Utstilingen er støttet av NBK 0g Norsk Kulturråd

 

 

Julio J. Fernandes da Silva

“A whiter shade of pale”

7.mai  - 24.mai 2009
"Disse nye arbeidene begynte jeg på i november 2008. De har sitt utgangspunkt i hvitfarge og hvitt lys. Hvitfarger som belysnings medium innenfor kunsthistorien og hvit lys som fysisk og metafysisk fenomen. Maleriene utvikler seg i to retninger, en hvor figurene og narrativerne blir synlige og usynlige og en annensom er mer ornamental og mystisk. Blikket  glir gjennom serien på søken etter en logisk sammenfatning av bruddstykkene, eller på flukt fra et stadig mer truende indre bilde . Alle malerier er hvite og samtidig opplever man farger. Nye bilder komponeres uavbrutt på de samme skikkelsene. Skapt av bevegelse i et tenkt rom.

Roghieh Asgari Torvund 
”The Living room”

 16. april - 3.mai

Roghieh Asgari Torvund:
5 videoinstallasjoner hvor kunstneren har fått adgang til kvinners mangfoldige private rom og ønsker å gi uttrykk for deres rett til å eksistere og virke i en verden hvor kvinnenes situasjon er delvis preget av undertrykkelse.
Roghieh Asgari Torvund bruker dokumentarfilm kombinert med performance som metode for å undersøke de tilfeldige øyeblikkene hvor mennesker skaper mening i livet. Slik ønsker hun å formidle observasjoner av hvordan mennesker drives frem og bryter seg gjennom hindringer. Når disse hindringene ikke lar seg bryte, tar menneskets utvikling en annen retning. Dette er prosessen som former individer og deres drømmer. 

 

Lýsingar

19. mars til 5. April 2009

Inga Þórey bruker maling som medium i både to - og tre –dimensjonale overflater. Ofte får bagasjen som hun bærer med seg samme utforming og fasong som det framkomstmiddelet hun reiser med. Hennes arbeider kan relateres til ideer om gjemte plasser, underbevissthet, psyken, søvn og drømmer og sinnets lengsel etter å reise. Hun undersøker rommet mellom søvn og bevissthet, åpenbart for øyet men på samme tid utenfor rekkevidde.

Eygló Hardardóttir’s arbeider er tegnede eller malte felt i en tilstand  lik kontinuerlig oppbrudd og fornyelse. Det minner om sinnet som fornyer og gir næring til seg selv. Stimulusen er sinnets respons på sansede budskap fra indre og ytre omgivelser.
Arbeidene er laget av papir; kuttet, brettet og oppdelt i diverse felt.

Kristinn Harðarson stiller ut mindre arbeider, hovedsakelig utført digitalt og trykket på papir. Formspråket er påvirket av logoer, tegn og fenomen der det visuelle og tekst til sammen former en helhet. Temaene er  på den annen side for det meste utledet fra aviser, men også trivielle ting i omgivelsene.

Solveig Aðalsteinsdóttir´s  fotografiske arbeider forbinder foto med handlingen å tegne, hvor myke og rike gradvise gråtoner oppstår. Hun arbeider med tilfeldige sammentreff, lys og grunnleggende kjemi i foto, men uten kamera.  Hun eksperimenterer hvordan lys lager tegninger av usynlige former som er gjort synlig ved kjemiske reaksjoner på filmen.

 

AT THE STILL POINT OF THE TURNING WORLD

26.februar .- 15.mars. 2009.

Elisabet Norseng markerte sin 30. separatutstilling, og sin separatutstilling nr 15 i Norge ved for første gang å vise video, sammen med non-figurative arbeider på papir i hennes særpregede vare og konsentrerte uttrykk. Ingen av bildene, med ett unntak, var tidligere vist i Norge. I begge formatene fordyper hun seg i betydningen av helhet og av tid. Tidsforståelsen hennes kan minne om det T.S.Elliots beskriver i ”Four Quartets”,- slik Michael Casey påpekte i en tidligere artikkel om Norseng. Det er fra denne samlingen tittelen på utstillingen er hentet.

Se også;
http://www.notam02.no/index.php?/nor/Musikk-og-kunst/Verk/Artist/Invisible-dots

 

CONCESSIONS

foto

5. februar - 22. Februar 2009
Morten Andenæs første separatustilling bestod av ni fotografier hentet fra prosjektet
‘Re: The Middle Class’.
Utover å være en byråkratisk bevilgning, kan det engelske begrepet concession forstås
som å innrømme, eller gi avkall på noe, uten å tape ansikt. Som motsats til denne snedige
mekanismen, hvor en tilsynelatende høflig gest ofte har maktervervelse som sitt mål,
kan en ‘concession’ sees på som en vilje til å la seg selv føres. Illusjonen om ens egen
frie vilje opprettholdes ved å velge å hengi seg til loven, ens skjebne e.l.

”Painting Punkt”
Maleri & foto/digigrafi

15. januar til 1. februar 2009

Billedkunstner Käthe Øien reiste til Kristiansand og Punkt-festivalen i 2007, der fant hun inspirasjon i musikken.  Hun omsatte inntrykkene til bilder. Utstillingen på BOA bestod av 27 malerier basert på konsertene, samt 27 ”remikser” av disse.

Maleri

30. oktober – 16. november 2008

Shahram Takhsha har de siste årene fokusert på stilleben som motiv og arbeider innenfor en maleristil med røtter i superrealisme eller fotorealisme. Hverdagslige motiver gjengis med tilnærmet fotografisk nøyaktighet.
Det finnes referanser til popkunsten og surrealismen i hans valg av ulike billedelementer, men satt inn i helt ny sammenheng. Alminnelige hverdagsgjenstander blir opphøyet og omgjort til kunst. Han bruker også elementer som refererer til andre kunstneres figurmaleri eller sorthvitt fotografier i bakgrunnen i noen av bildene. Derved fremtrer referanser til både det historiske og det samtidige.

"LANGSOMT KOMMER"
Malerier og en videoinstallasjon.

9. – 26. oktober 2008

Maleriene er ekspressive. introverte og figurative. Under en
tilsynelatende rolig overflate, finnes noe foruroligende. Skikkelsene i
bildene er alene, barnet ser ut i verden med den voksnes tilbakeblikk på
barndommen. Rekvisitter som dokke, dyr, spann kan ikke dekke over den
eksistensielle ensomheten.

”MÅLEREN I MARIAS HUS”  installasjon 

20.september til 5. oktober 2008

Installasjonen var en modell i life size der strektegninger av interiører på galleriets vegger og gulv, møbler brettet i kartong, og en video av en sovende kvinne var ingrediensene. Utstillingen var del 2 av en serie arbeider med utgangspunkt i Marias hus i Havanna.

15. til 24 August 2008

I forbindelse med arrangementet HOTSPOT på Christiania Torg/ Galleri BOA fredag 15 august ble utstillingen Byvisjoner- Hva slags by ønsker vi oss? arrangert. Her ble noen kunstnere invitert til å vise sine egne visjoner eller refleksjoner med utgangspunkt i byens utvikling. Kunstnerne valgte seg ut steder de kunne tenke seg å gjøre noe med, eller som danner utgangspunkt for en aktuell probemstilling. Utstillingen besto bl.a. av visjonære plantegninger, kartcollage, modeller, tegning, video, installasjon, fotografi og veggavis

7.06-22.06.2008

 

Alf Cristian Hvaring

Mona Næss

Zinnia D. Sire Gjengstø

Marthe Sveen Bæverfjord

Eline Smith

Thomas Sørensen

Camilla Kloster

Helene Josefsen Linkosuonio

Maria Sundby

 

http://www.master-minds.no/ 

ARKIV

Maleri /tegning

2.05.-18.05. 2008 

     

ANIMALS
Monotypi / tegning

10.04. -27.04. 2008

VANNVERK

Skulptur/Lyd

27.3 - 06.04. 2008

“The monotonous round of everyday warfare”
Tegninger

28.02 - 16.03. 2008 

"Arrivalry"

Malerier

9-24.2.2008 

 

 

"Urban reflections"
Umanipulerte fotografier på aluminium og video på lerret.
17.1-3.2.2008

8.-25.8.2007

11.10-28.10.2007

"Kaotiske tilstander"

13.-30.9.2007 

EN DOKUMENTASJONSUTSTILLING OM KUNSTNERNES ATELIERFORHOLD I OSLO

ELIN BØRRUD, HANNE EKKEREN,  GISLE HARR OG FRANZ SCHMIDT

3.-13-5.2007

4.-29.4.2007

"Heimskringla" Revisitation

8.-25.3.2007 

Malerier 2004-2006

8.-25.2.2007 

13.-28.1.2007

Deltagere:
Ingela Adamson, Yamile Calderon, Nirmal Singh Dhunsi, Karoline Frogner, Jingxin Geng, Kari Glomsaas, Rolf Groven, Adora Kari Hauge, Marianne Hølmebakk, Anne Nilseng, Olga Robayo og Jan Valentin Sæther