K R I S T I N  K A N T E R

L A I L A  H A U G A N

W E N C H E  G U L B R A N S E N

&  C H R I S T I A N   I V

12 - 29. AUGUST

 

Kristin Kanter, Laila Haugan og Wenche Gulbransen viser verk som direkte eller indirekte tar utgangspunkt i Christian IVs ideer om byplanlegging, i form av ”kvadratur” som konkret og estetisk norm. Christian IV hadde stor tro på at estetiske kvaliteter hadde en egen verdi. Og BOAs lokaler ligger midt i kvadraturen.
Hos Kanter, Haugan og Gulbransen er kvadratet og rutenettet det underliggende tema. Utstillingens verk refererer samtidig til Modernismens undersøkende og åpne metode: der ideer, farger og former møtes med uforutsette resultater.
På utstillingen vises malerier, papirarbeider og skulpturer.

Kristin Kanter: Queen of diamonds: Med utgangspunkt i Tenniels illustrasjoner av dronningen i "Alice in Wonderland" har Kristin Kanter litt respektløst beveget seg inn i denne Ruterdames verden.
Hun viser også enkelte arbeider som mer direkte forholder seg til
kvadratet.
Kristin Kanter arbeider i hovedsak med maleri og tegning.

Laila Haugan arbeider i denne utstillingen med maleri. Hun har latt seg inspirere av barokkmaleren Pieter Isaacsz`s portrett av Kristian IV av Danmark-Norge.
Barokk stil skulle uttrykke liv og bevegelse, kontraster og ofte disharmoni, noe dette portrettet er et flott eksempel på.
Laila Haugan nærmer seg den barokke stil med abstrakt form og et samtidig blikk i håp om et vellykket ”kvadratur-møte”.

Wenche Gulbransen arbeider med skulptur, bøker og bilder. I RUTER DAMER viser hun papirarbeider og skulpturer som forholder seg til en tenkt verden, ordnet i kvadrater og rutenett. Denne orden utfordrer hun ved å legge til og fjerne elementer. Verkene balanserer mellom ro og uro, mellom det perfeksjonerte og det uavsluttede.

 

20. mai – 06. juni 2010

Hovedutstiller:
Christian Hoel Skjønhaug: Ta det Svarte ut av Kråka
Utstillingen er et bildedikt av nye malerier, og er motivert av et ønske om å lage
vakre bilder, kombinert  med en dyp ambivalens til dette formålet.
Skjønhaug ble nominert til Carnegie Art Award 2008. Han mottok legat fra UKS i
2006, hvor det i juryuttalelsen het:  ”I sine malerier har Christian Hoel Skjønhaug
evnet å utvikle et sterkt personlig språk i en ellers så postproduksjonell verden.
Med sine urbane og desillusjonerte elementer, svøpt inn i et tradisjonelt utrykk,
gir han nytt håp for den eventyrlige maler”.

Om utstillingen: En gjenkjennelse av noe vi ikke vet hva er
Skjønhaugs malerier skildrer tilstanden til en mentalitet truet av sansningen og
dens assosiasjoner. Navnløse former forrykker balansen og forstyrrer
fortolkningen. I dette universet er ord som ”frihet” og ”åpenhet” ikke bare
positive, men også uttrykk for trussel om mental overbelastning og indre
oppløsning – her finnes sorte hull, men også ”verdener som slumrer ufødte i
melkevejen” (Wergeland) – en gjenkjennelse av noe vi ikke vet hva er.

En vei ut av tilstanden
”Omgivelsene som avbildes virker mørke og kaotiske, befolket av en fremmed
flokk, så noe av oppgaven min blir å angi en vei ut av dem. Jeg avslutter bildet
idet jeg fornemmer en retning ut av den åpne tilstanden kaoset representerer,
og inviterer betrakteren med på å strukturere dette med sine assosiasjoner”. 

Utdannelse og biografi
Christian Hoel Skjønhaug har utdannelse fra Kunsthøyskolen i Oslo og Bauhaus-universitetet i Weimar, Tyskland. De senere årene har han deltatt på
Høstutstillingen, Momentum og UKS-biennalen, dessuten på gruppe- og
soloutstillinger i Berlin, Weimar, Stavanger og Kaunas i Litauen.  Han er dessuten
bassist for artisten Lucy Swann.
www.skjoenhaug.com   

Prosjektrommet:

Ayman Alazraq: You, from now on, are not yourself

War brings up a series of unclear situations- the exhibition deals with one
area of the spontaneous  imagery of the poster which developed in a
seemingly ad-hoc way and its transmutation into a cult practice and dogma.
Martyrdom is an everyday event that continues to perpetuate itself in
Palestine, which means that all Palestinians are subject to death. If so,
why not give everyone the right to chose and make his own poster, which has
the potential usage in the case of martyrdom.

Antispesiesistiske kunstnere – ASK
29. april – 16. mai

ASK
Marie Aure
Ingwill Gjelsvik
Katinka Goldberg
Jørund Aase Falkenberg
Silje Fredriksen
Arild Tornes
Ulrika Westergren

ASK er en kunstnergruppe som stiller seg kritisk til den utbredte og
generelt aksepterte undertrykkelsen av dyr i samfunnet.

ASK ønsker å undersøke og stille spørsmål ved de grunnleggende holdningene
som underbygger utnyttelsen av ikkemenneskelige dyr til menneskers formål.
Kunstnergruppa ønsker å fremme debatt om fenomenet spesiesisme, tendensen
til å favorisere interessene til egen art, på bekostning av andre arter,
generelt i samfunnet og innad i kunstfeltet.

Medlemmene i ASK består av billedkunstnere som jobber innenfor en rekke
forskjellige medier, fra konseptuelt baserte til mer håndverksmessige og
mediespesifikke praksiser.

Mer info: www.antispec.wordpress.com
Kontakt: post@jorund.com

Galleri BOA viste i perioden 08. til 25. april utstillingene
THE LOST WORKS OF ITCHI VON WANDERLUST med Frode Markhus i hovedrommene, og Mensch ärgere Dich nicht av Sara Korshøj Christensen som ble vist i prosjektrommet.
Om utstillingene:

THE LOST WORKS OF ITCHI VON WANDERLUST

The exhibition stars the once lost collection of the mysterious dutch american artdealer Deffrey Yikes.
Under Deffreys wing was a young dutch girl from the small rural town Dunkelbruijn. Her name was Itchi von Wanderlust, a normally unassuming and quiet girl who became a master of her palette when enraged. Itchi outfitted herself in a rubber stuntman suit with shoes that had paintbrushes attached to the heels, and had crying fits when committing her paintings.
Being a confused and apparently psychotic individual who made conceptual installations of her own parents, literally OF her own parents, she was adopted and so manipulated by Deffrey as to confuse sexual arousal with painterly lust; this was accomplished by creating a false memory of witnessing a rape in artschool, which she felt ashamed for wanting to participate in rather than stop.
Travelling in Deffreys wooden sailboat Krank heet Huyp Itchi and Deffrey disappeared, along with Itchis artworks, under tragic circumstances in the Bermuda Triangle in 1963. They were underway to Itchis first soloshow in New York. Neither the boat or the bodies were ever found. The containers with Itchis works on the other hand suddenly washed ashore in Ibiza in 1992.
The exhibition exemplifies Itchis restless, some would say schizophrenic, nature. It involves Itchi trying to negotiate her complex and somewhat aggressive side with a longing for simplicity in her life.
Exhibited are paintings of garments with simple semiotic puns, highly impasto Vietnam protest paintings, portraits and simply works revolving around the joy of making art and so on. Also some never before seen assemblages are exhibited, showing Itchis rather subjective take on conseptualism.
The second room of the exhibition displays Itchis last and unfinished work, discovered in her studio after her disappearance. It’s a mockup for Deffreys mausoleum meant to be situated at his familys ostrich farm in Den Bögh.

Mensch ärgere Dich nicht

Sara Korshøj Christensen
F. 1979 Skovby, Danmark
Udstillingens titel er hentet fra den tyske udgave af brætspillet Ludo. Navnet bygger på regelsættet, der indebærer, at når en brik lander på det samme felt som modstanderens, slås denne hjem. Titlen kan med lidt god vilje oversættes til; Menneske bliv ikke vred. Perspektiver forandres i takt med og måske under forudsætning af, at vi trækker vejret. I nogen situationer kan det dog være hensigtsmæssigt at holde det. Mangt og meget kan og skal flytte sig. Hvad der bevæger os og ting i almindelighed, er heldigvis ikke kun et direkte resultat af egne hjernecellers lejlighedsvise rumsteren. Man kan godt i nogen tilfælde bestemme sig for at enere gælder som seksere.

Den 56. Landesschau, fra delstaten Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland, åpnet fredag 26. februar.

Gjennom et samarbeide mellom Schleswig-Holstein og Østlandssamarbeidet
ble det vist tysk samtidskunst på Rådhusgalleriet i Oslo og hos Galleri BOA fra 26. februar til 26. mars

90 billedkunstnere med 120 arbeider var invitert til Norge. Tilsvarende de norske landsdelutstillingene konkurrerer billedkunstnere i Schleswig-Holstein årlig om å få delta på sin egen landsdelutstilling: Landesschau. Årets utstilling ble arrangert for 56. gang og ble først vist i Ostholstein-Museum i Eutin.

Her i Norge ble hoveddelen av utstillingen vist i Rådhusgalleriet i Oslo Rådhus. En mindre del av utstillingen ble presentert i Galleri BOA.

I 2005 feiret Schlewig-Holstein og Østlandssamarbeidet et samarbeidsjubileum som de markerte med en utstilling av samtidskunst fra Norge. Det ble samtidig innledet et samarbeide mellom kunstnerorganisasjonen BBK Schleswig-Holstein og Østlandsutstillingen. I 2007 ble en del av Landesschau vist her i Norge for første gang, og  deretter ble Østlandsutstillingen vist i Lübeck i 2008. I samarbeid med Akershus fylkeskommune ble den i 2009 vist i Berlin.

Lørdag 27. februar ble det arrangert et seminar med tema: Artprojects, Nature, Ecology and Climatic changes. A discussion between artists and scientists på Galleri BOA. Både tyske og norske kunstnere deltok.

7.-24.januar

"Homeward bound" er Line Helen Danielsens første separatutstilling. 
Utstillingen viser installasjoner og fotoarbeid som på forskjellige nivåer og med ulike materialer og teknikker utforsker tanker om hjemmet og hvor man kommer fra basert på det nostalgiske tilbakeblikket, den romantiske lengselen og det utopiske gjensynet. Utstillingen er Danielsens første separatutstilling og vil stå fra 7.-24.januar 2010. 
Tittelen Homeward bound er hentet fra Simon & Garfunkel og illustrerer på mange måter hvordan det moderne urbane menneske holder fast ved tanken om et utspring, et autentisk hjem hvor ens røtter kommer fra som fungerer som et holdepunkt, et fundament man kan vende tilbake til for å søke trygghet og befeste en kontinuitet i ens identitet.
Sitat fra låta: "(...) And each town looks the same to me, the movies and the factories. And ev'ry stranger's face I see reminds me that I long to be, Homeward bound, I wish I was, Homeward bound(...)But all my words come back to me in shades of mediocrity. Like emptiness in harmony I need someone to comfort me. Homeward bound, I wish I was, Homeward bound, Home where my thought's escaping (...)".
Reisen tilbake til hjemmet kan skje fysisk, men oftest skjer den gjennom minner og tanker hvor man returnerer til en viss stemning gjennom en rekonstruksjon av flere bilder/minner. Utstillingen utforsker denne stemningen gjennom flere arbeider som sammen danner en helhetlig fortelling, blant annet fotoarbeidet Homeward bound, skulpturen Family tree og neonlys- og sukkerbitinstallasjonen Home sweet home.
Sentralt for utstillingen står kontrasten mellom autentisitet og fiksjon, natur og kultur, virkelighet og drøm. Det hvite, diffuse, konstruerte uttrykket skaper en helhet og binder sammen utstillingens mange ulike arbeid.

Om kunstneren:
Line Helen Danielsen (f.1975 i Mosjøen) er utdannet ved Konsthögskolan i Umeå og ved Kunstakademiet i Bergen hvor hun mottok BKHs akademipris for sitt avgangsprosjekt videoinstallasjonen YOU MAKE ME (utstilt ved Bergen Kunsthall og Kunstnernes Hus) i 2003. Siden har hun jobbet prosjektbasert med installasjon, foto og video og deltatt ved både juryerte, kuraterte, stedspesifike og kunstnerinitierte utstillinger i inn- og utland. Hun bruker ofte kunst- og populærkulturelle referanser i arbeidene sine, og tematiserer problemstillinger knyttet identitet og virkelighet. Hun har tidligere deltatt blant annet ved Vestlandske Kunstmisjon 2003, Rakett/EKA Gallery Tallinn 2004, Relocated ved Bjørgvin Fengsel 2007, Nordnorsken 2008, Skulpturarena Öst 2008, og prosjektet Umjetnik kao ambasador i Sarajevo 2009. Hun er tildelt prosjektstøtte og reisestipend ved flere anledninger og mottok Risør Kommunes Kunststipend for 2006. Etter flere år i Bergen er hun fra 2009 bosatt i Oslo med atelier på Billedhoggernes Hus.

 

Espen Henningsen "Wallpainting again"  

Espen Henningsen åpner BOA sitt nye prosjektrom med et omfattende veggmaleri. Han er kjent for store og omfattende installasjoner og veggmalerier på blant annet Lights On og Høstutstillingen, og som en av grunnleggerne av den legendariske Sisyfos Minigolfklubb. Maleriene hans henter inspirasjon og referanser fra både graffiti og modernistisk maleri, mens installasjonene ofte har vært megalomane og interaktive samarbeidsprosjekter.
Henningsens maleri på BOA presser det lille rommet til det ytterste og står samtidig i sterk kontrast til deler av husets verneverdige fresker som fremdeles er synlige bak de nye veggene i prosjektrommet.

28.januar - 14. februar

Brita Skybak: Skjelett – Arkitektur
Brita Skybak gikk ut fra Kunstakademiet i 1995. Hun har hatt et titalls separatutstillinger og deltatt på kollektivutstillinger i både inn- og utland, bl.a. Høstustillingen, Kunstnerforbundet, Vilnius, Lubeck, Tegneforbundet, Interkulturelt Museum, LNM,  Domkirkeodden i Hamar m.m.

Skybak har jobbet med mange ulike teknikker innenfor todimensjonal kunst og har de siste årene konsentrert seg om bilder som har vekselvis hovedvekt på tegning og maleri. Hennes arbeider handler ofte om felleskap mellom mennesker.

Skybak er innkjøpt av blant annet St.Olavs Hospital, Jan Groths samling, Utenriksdepartementet til  ambassaden i Ramallah, og en rekke større oppdrag for Royal Caribbean Cruise Lines.

Om utstillingen “ Skjelett – Arkitektur “ på galleri BOA skriver kunstneren følgende:

Jeg tegner skjeletter og tomme arkitektoniske rom.
Selv om skjelettet bærer oss både gjennom livet og døden har jeg valgt å fokusere på byggverket som bærer livet og det usynlige fellesskapet som er imellom oss.

Skjelettene tegner jeg bakfra, slik at et fravær blir aksentuert. Det kan fungere som en motstand og samklang med bilder jeg både innholdsmessig og ved tittelvalg prøver å gå nært på. Skjelettet og det ytre konstruerte rom synes jeg har vært naturlig å sette sammen. De har kanskje motsatte funksjoner, men innehar også et slags slektskap. Det bærer og beskytter mennesket. Jeg liker det formale aspektet i arkitekturbildene. De rette linjene og det vilkårlige perspektivet som ikke vet hvor det skal. Det blir rom av det uansett, slik all bevegelse har en retning og blir et uttrykk.

Noen ganger ønsker jeg å tenke på hele verden mens jeg tegner fram noen kroppsdeler, andre ganger er jeg konsentrert på et lite punkt i en hverdag. Det er altså spektret i det visuelle og menneskelige uttrykk jeg leter i, med utgangspunkt i det konkrete skjelett.

I prosjektrommet:

Hilde Honerud : The World of Stories
Hilde Honerud avslutter våren 2010 sin mastergrad ved Kunstakademiet i Oslo.
Hun er den første av 8 masterstudenter fra akademiet som er invitert til å stille ut i Galleri BOAs nye prosjektrom.

Hovedfokuset i Honeruds kunst er samfunnets innvirkning på enkeltindividet. Hun forsøker ofte å forenkle en hendelse ved å utelate mest mulig informasjon som vil ha effekt på hvordan vi tradisjonelt avkoder og analyserer inntrykk. Ved å gi begrenset informasjon forsøker hun å styre oppmerksomheten mot det mindre synlige og opplagte i ”det vanlige”.

På BOA viser hun filmen The World of Stories som ble til etter at Honerud tilbrakte to måneder i Palestina våren 2009. Her tok hun kontakt med ulike private organisasjoner som arbeider med og for barns utvikling. Honerud var nysgjerrig på hvordan barna klarte å beholde evnen og lysten til lek og fantasi mens de vokser opp under en langvarig og brutal konflikt. Hun traff en rekke barn, og etter hvert som hun ble kjent med dem vokste det fram et prosjekt som søkte å gi barna en stemme. Resultatet ble blant annet filmen The World of Stories, hvor palestinske barn forteller grufulle, men samtidig fantasifulle historier fra livet i Palestina.

Filmen er et resultat av møtet mellom barna og kunstneren, og historiene har barna laget på Goethe instituttet i Ramallah i etterkant av krigen i Gaza desember 2008. Det tegnes et poetisk bilde av hvordan barn tar vare på sin rett til å være unge, samtidig som de lever i en politisk og militær konflikt. Historiene er både rørende, fordi de viser barnas unike evne til å bruke fantasien, og alvorlige, fordi handlingen i barnas fortellinger fremstiller en hverdag preget av vold og begrensninger.

3. – 13. desember

Utstillingen "Herre i eget hus?" presenterer dokumentasjonsmateriale fra en lang rekke kunstnere. Materialet er montert i galleriet som en collage i storformat og meningen er å skape et bilde av mangfoldet innenfor kunstfeltet i Norge. Samtidig fremstår utstillingen som en helhetlig installasjon hvor kunstnerne representeres som en samlet størrelse, bestående av mange individer. Deltagerne kan slik sees både som utstillere av sine respektive arbeider så vel som bidragsytere til et kollektivt prosjekt.

Utstillingen har hatt åpen innsendelsesrett innenfor en ramme på 3 fotografier, lyd eller video, og alt innlevert materiale blir vist. På denne måten har BOA ønsket å skape et åpent utstillingsvindu for alle kunstnere som vil vise hva de arbeider med. Et vindu inn i kunstfeltet som går på tvers av generasjoner og sementerte ideer om hva som er den beste eller mest aktuelle kunsten. Utstillingen inneholder materiale fra i underkant av 100 kunstnere (se liste nedenfor) og man finner både velkjente navn og kunstnere i etableringsfasen blant bidragsyterne. Prosjektet drøfter også hvordan dokumentasjonsmateriale kan fungere som kunstnerisk uttrykksform ved å vise til hvordan kunsten i mange sammenhenger blir presentert gjennom sekundære representasjoner. Dette gjelder ikke minst innefor mediesamfunnets overflod av informasjon og visuelle inntrykk.

Samtidig med åpningen av utstillingen arrangerer BOA et dialogmøte med debatt om pressens dekning av samtidskunsten i Norge. Her vil blant annet kulturredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås, og kulturredaktør i Klassekampen Sara Sørheim, og redaktør i Kunstforum Nicolai Strøm-Olsen vil være tilstede. Pressen skal ikke stilles til veggs som en motpart, men ønskes velkommen som en dialogpartner i denne omfattende diskusjonen som blant annet handler om formidling, innhold, publikums interesse og marked. Det er et savn at pressen ikke gir større plass til en innholdsmessig faglig dialog rundt billedkunsten, og at verken kunstoffentligheten eller pressen avspeiler det mangfoldet av praksiser og aktiviteter som finnes. Er det fordi leseren og dermed markedet ikke er interessert i å lese om kunst, eller hviler mye av ansvaret på kunstnerne selv?

Herre i eget hus?:

Deltagere;
Anna Daniell, Andre Tribbensee, Anita Hillestad, Anne Louise Stangeland, Anngjerd Rustand, Astrid Slettevold, Bente Iben Sandvik, Bjørn Tore Stavang, Cecilie Bjørgås Jordheim, Cecilie Lind, Christian Bould, Christian Bøen, Christian Hoel Skjønhaug, Christina Skreiberg, Dordi Strøm, Eivind Blaker, Ellen Edminson, Espen Henningsen, Espen Tversland, Eva Drangsholt, Eva E. Schjetlein, Eva Laila Hilsen, Filippa Barkman, Frode Halvorsen,
Frøydis Møller Ludviksen, Galina Manikova, Gard Andreas Frantzsen, Hanne Tharaldsen, Hans E. Thorsen,
Heidi Asdal, Heidi Øiseth, Ina Otzko, Inger Karthum Ingrid Book og Carina Hedén, Ingvild Brekke Myklebust, Ingwill Gjelsvik, Invild Holtan, Jan Christensen, Jan Skomakerstuen, Javier Barrios, Jannecke Lønne Christiansen, Johan Urban Bergquist, Johannes Høie, Jorid Lekve, Jorunn Hancke Øgstad, Jorunn Myklebust Syversen, Jørund Aase, Kari Hauge, Karin M. Valum, Kirsti Grotmol, Knut Benjaminsen, Kristin Aarnes, Kristin Lian Berg, Kristine Amundsen Afacan, Lars Morell, Lars Kjemphol, Linda Sofie Hærnes, Liv Krekke Kaada, Liv Mildrid Gjernes, Liv Seiff, Locita Pepita, Maria Sundby, Maria Martens Kristoffersen, Marit Benthe Norheim, Maya Øvrebø, Mona Bentzen, Monica Jenssen, Natasja Askelund, Nicolai Schaaning Larsen, Odd Sama, Petter Buhagen, Pia Krabberød, Pia Myrvold, Rachel Dagnall, Ragnhild Arneberg, Randi Sørensen, Sigbjørn Bratlie, Sigmund Skard, Sigrid Bjørkedal, Silje Fredriksen, Siri Harr Steinvik, Sisyfos Minigolfklubb, Sol Kjøk, Sonja Mari Bunes, Stuart Mcgarey, Svein Fannar Johannsson, Sverre Malling, Sümer Sayin, Tine Semb, Tone Kristin Bjordam, Turid Gyllenhammer, Vilde von Krogh, Wolf Wolfsmoon, Yngvild B. Haavardsholm, Åslaug Krokann Berg

 

12. - 29 nov 2009

”Hvor lite kan et bilde inneholde og samtidig fortelle noe?”

Spørsmålet ble i sin tid stilt av fotograf Leif Preus, grunnleggeren av
Preus fotomuseum, i møte med Morten M. Løbergs fotografier.

Løberg (f. 1953) tar i første rekke for seg det norske vinterlandskapet i
denne utstillingen i Galleri BOA. Det er de enkle elementene, de grafiske
kvalitetene og de nesten usynlige valørene i det norske vinterlyset som
dominerer i disse stillfarne bildene.

Morten M. Løberg har vært aktiv billedkunstner i en årrekke. Han debuterte
i Asker kunstforening i 1978, og har blant annet vært antatt på
Høstutstillingen og Østlandsutstillingen flere ganger. Han har hatt en
rekke separatutstillinger, blant annet i Preus fotomuseum, Fotografiens
hus, Galleri Svalbard og Nordic Light Int. Festival of Photography. Han
har representert Norge under den internasjonale kunstbiennalen i Sharjah i
De forente arabiske emirater og han er innkjøpt av bl.a. Norsk kulturråd,
Preus museum og Biblioteque Nationale (Paris).

Lene Berg
Petter Buhagen
Anette Dale
Jon Gundersen
Eli Hovdenak
H&M (Hanne Rivrud og Monja Wiik)
Morten Viskum

Kuratert av Hans E. Thorsen

22. oktober - 8. november
tir - fre 12 - 17, lør - søn 12 - 16

Noen kunstnere er svært morsomme. Ikke i den forstand at de skal
underholde en hver forsamling, men gjennom å tillate seg å bruke
humoristiske virkemidler i kunsten sin. I et kunstfelt preget av både
selvhøytidelighet og ideen om store og viktige spørsmål er dette ingen
selvfølge, for man ønsker jo tross alt å bli tatt på alvor.
Så kan man videre spørre seg selv om det finnes et motsetningsforhold
mellom humor og alvor, eller for den saks skyld mellom sjenerøsitet
ovenfor publikum og kunstnerisk autonomi. Reduseres den morsomme kunsten
automatisk til hjernedød underholdning eller er det mulig å holde to
tanker i hodet samtidig. Som kurator for HA HA  HA HA HA tror jeg jo det.

I en større sammenheng utgjør bruken av humor i kunsten et innspill i en
debatt som handler om kunstens egenart, kunstens publikum, og en generell
kommersialisering av kunsten, hvor faren ikke er at den skal reduseres til
salgbare objekter, men bli en del av underholdningsindustrien. Samfunnet
etterspør ikke så ofte at kunsten skal være morsom, men man får gjerne
høre at den både burde være mer utfordrende og mer opptatt av sitt
publikum. Nå vil mange si at den kunsten som utfordrer ikke er så opptatt
av alle de som ikke bryr seg så mye. Utfordringen ligger nettopp i det å
bruke tid, lese katalogen og se kunsten i en historisk og teoretisk større
sammenheng.
Dette er delvis sant, for kunsten bør og skal ikke reduseres til noe
lettvint. Det finnes mer enn nok søppelkultur allerede, og en av kunstens
primære underliggende målsetninger bør være å utgjøre en motvekt til den
kulturelle kreftsvulsten som TV-mediet og tabloidpressen etter hvert har
utviklet seg til. Kunsten skal ha substans!

Samtidig kan man finne et rom for fordypning også i den kunsten som gir
noe umiddelbart, enten den spiller på sjokkeffekt, nostalgi, humor eller
klisjeer. Det er bedre å føle noe, enn ikke å føle noen ting, men alt for
ofte er det dette som er tilfellet. Som en relativt sett erfaren og
interessert kunstpublikummer synes jeg vel egentlig man burde kunne kreve
mer enn det som ofte møter meg, men hvilken rett har jeg til å kreve noe
som helst? Hviler ansvaret for mitt manglende engasjement på meg, eller på
de som lager den kunsten jeg konsumerer på min rastløse ferd gjennom
utstillingsfloraen? HA HA  HA HA HA er en morsom utstilling. Dette gjør
den ikke til en lettvint utstilling og det synes jeg dere skal ha i
bakhodet når dere kommer og ser den. Tematikken er bred og tankene er
mange, men det holder også å humre litt, og så gå hjem til sofaen. Det får
være opp til den enkelte.

BEMALTE MØNSTRE

1 – 18. oktober 2009
Astrid Slettevolds malerier tar utgangspunkt i et fastlagt mønster, som går igjen i alle bildene hun viser hos Galleri BOA. Samtidig fremstår de gjennom ulike fargekombinasjoner som svært forskjellige. Fargevalgene skaper assosiasjoner som kan trekke tankene mot ulike kulturer, eller mer abstrakte og personlige følelser. Noen av bildene vil kunne vekke tanker om det trygge og kjente. De kan minne oss om en pute som bestemor hadde i sofaen eller sengeteppet på hytta, og referansene vil være personlige og knyttet til våre individuelle historier. Andre bilder er malt i farger som fører tankene mot fjerne steder og fremmede kulturer. De kan minne om en reise man en gang var på, vekke den gamle drømmen å se pyramidene, eller dra til verdens ende.

10 - 27.september 2009

Løvaas & Wagle
Kristian Skylstad & Stian Gabrielsen
Stian Ådlandsvik & Lutz-Rainer Müller
Book & Hedén
Gard Frantzsen & Øivin Horvei
Kuratert av Hans E. Thorsen

VI LEVER I TIDEN søker som utstilling å peke på fortiden, nåtiden og fremtiden som en kilde til kulturminner. I denne sammenhengen reiser det seg grunnleggende spørsmål knyttet til hvem som skriver historien, hva som står igjen som markører for en gitt tidsepoke, og ikke minst hva som forsvinner. Kulturminnene danner et ufullstendig bilde, og må forståes i lys av både det som består og det som blir borte.

Heidi Øiseth 

Utstillingen sto fra 20. august til 7. september 2009.

Heidi Øiseth sine nye arbeider er mørke og abstrakte malerier, utført med tusj, kull og pastell på ubehandlet bomullslerret. De har blitt til gjennom en intuitiv og for kunstneren meditativ prosess som også er kompromissløs. Ved å bruke tusj på ubehandlet lerret gis det ingen rom for rettelser og prosessen gjenspeiler en avmaktsfølelse som maleriene peker tilbake på. Et ubehag kunstneren ikke kommer unna, hvor hun må møte sine egne begrensninger gjennom det hun ser. En hver korrigering vil ødelegge det flytende uttrykket, og hvis bildene ikke sitter på første forsøk fortsetter prosessen med kull.

Kullet overtar som en midlertidig redning, men heller ikke dette kan fjernes. Det påføres som repeterende skraveringer, som et forsøk på å klusse over tidligere utførte feiltrinn. Visuelt skapes et brudd, fra det bløte og følelsesstyrte til en nådeløs systematisk utviskning. Nye strukturer legger seg over myke tusjavleiringer og skaper kontraster hvor forskjellige lag dekkes av noe annet. Bildene er dystre, men også meget vakre, og deres tilblivelse sier noe om grunnleggende premisser for hvordan vi opplever livene våre.

Styrt av ivrige følelser skrider vi entusiastisk til verks, men streken sitter ikke alltid der vi ønsker. Vi gjør feil som ikke kan rettes opp, og prøver å viske dem ut ved å klusse over det, men nye feil oppstår og andre virkemidler må prøves.
Noen ganger utføres handlingen slik vi ønsker, og de ulike lagene i bildene blir stående som symboler på det vi kan gå god for, og det vi ønsker klusset vekk. Prosessen peker tilbake på kunstnerens eget indre liv, men er også representativ for valg vi alle tar. Heidi Øiseths malerier er i sitt vesen eksistensielle, og vi kan alle finne noe i deres mørke og vakre overflate som peker inn i vårt eget kontrastfylte sinn

 

28. mai til 15.juni 2009

Brød for kunsten er en temautstilling med fokus på kunstnernes levekår og
arbeidsforhold, hvor prosjektene har sitt utspring i deltidsjobber,
dobbeltarbeid og forskjellige overlevelsesstrategier. I dette ligger det
både et ønske om å sette kunstnerens økonomisk pressede situasjon og rolle
som dobbeltarbeider på dagsordenen og slik følge opp levekårsundersøkelsen
fra 2008, så vel som å vise hvordan kunstnere kan bruke deltidsjobber som
idégrunnlag for sin egen kunstproduksjon. Som en del av utstillingen
finnes det en blogg på www.brodforkunsten.no, laget av Rachel Dagnall og
Ioana Prisacariu. Her presenteres kunstnerne og deres prosjekter, og de
som ønsker kan bidra med egne erfaringer eller diskutere
problemstillingene som er satt under lupen. Utstillingen viser gjennom
både alvorlige og humoristiske prosjekter hva som kan bli resultatet når
"brødjobben" blir blandet inn i kunstproduksjonen, hvordan man i mangel på
tid eller penger anlegger forskjellige overlevelsesstrategier, og hvordan
kunstneren kan lage kunst av nederlag, eller iscenesette seg selv i andre
jobber enn som kunstner.

Utstillingen er støttet av Norske Billedkunstnere og Norsk Kulturråd.
Kurateringen er gjort av en arbeidsgruppe bestående av Anita Hillestad,
Rachel Dagnall, Kari Hauge, Elisabeth Medbøe og Hans E. Thorsen

Utstilingen er støttet av NBK 0g Norsk Kulturråd

 

 

Julio J. Fernandes da Silva

“A whiter shade of pale”

7.mai  - 24.mai 2009
"Disse nye arbeidene begynte jeg på i november 2008. De har sitt utgangspunkt i hvitfarge og hvitt lys. Hvitfarger som belysnings medium innenfor kunsthistorien og hvit lys som fysisk og metafysisk fenomen. Maleriene utvikler seg i to retninger, en hvor figurene og narrativerne blir synlige og usynlige og en annensom er mer ornamental og mystisk. Blikket  glir gjennom serien på søken etter en logisk sammenfatning av bruddstykkene, eller på flukt fra et stadig mer truende indre bilde . Alle malerier er hvite og samtidig opplever man farger. Nye bilder komponeres uavbrutt på de samme skikkelsene. Skapt av bevegelse i et tenkt rom.

Roghieh Asgari Torvund 
”The Living room”

 16. april - 3.mai

Roghieh Asgari Torvund:
5 videoinstallasjoner hvor kunstneren har fått adgang til kvinners mangfoldige private rom og ønsker å gi uttrykk for deres rett til å eksistere og virke i en verden hvor kvinnenes situasjon er delvis preget av undertrykkelse.
Roghieh Asgari Torvund bruker dokumentarfilm kombinert med performance som metode for å undersøke de tilfeldige øyeblikkene hvor mennesker skaper mening i livet. Slik ønsker hun å formidle observasjoner av hvordan mennesker drives frem og bryter seg gjennom hindringer. Når disse hindringene ikke lar seg bryte, tar menneskets utvikling en annen retning. Dette er prosessen som former individer og deres drømmer. 

 

Lýsingar

19. mars til 5. April 2009

Inga Þórey bruker maling som medium i både to - og tre –dimensjonale overflater. Ofte får bagasjen som hun bærer med seg samme utforming og fasong som det framkomstmiddelet hun reiser med. Hennes arbeider kan relateres til ideer om gjemte plasser, underbevissthet, psyken, søvn og drømmer og sinnets lengsel etter å reise. Hun undersøker rommet mellom søvn og bevissthet, åpenbart for øyet men på samme tid utenfor rekkevidde.

Eygló Hardardóttir’s arbeider er tegnede eller malte felt i en tilstand  lik kontinuerlig oppbrudd og fornyelse. Det minner om sinnet som fornyer og gir næring til seg selv. Stimulusen er sinnets respons på sansede budskap fra indre og ytre omgivelser.
Arbeidene er laget av papir; kuttet, brettet og oppdelt i diverse felt.

Kristinn Harðarson stiller ut mindre arbeider, hovedsakelig utført digitalt og trykket på papir. Formspråket er påvirket av logoer, tegn og fenomen der det visuelle og tekst til sammen former en helhet. Temaene er  på den annen side for det meste utledet fra aviser, men også trivielle ting i omgivelsene.

Solveig Aðalsteinsdóttir´s  fotografiske arbeider forbinder foto med handlingen å tegne, hvor myke og rike gradvise gråtoner oppstår. Hun arbeider med tilfeldige sammentreff, lys og grunnleggende kjemi i foto, men uten kamera.  Hun eksperimenterer hvordan lys lager tegninger av usynlige former som er gjort synlig ved kjemiske reaksjoner på filmen.

 

AT THE STILL POINT OF THE TURNING WORLD

26.februar .- 15.mars. 2009.

Elisabet Norseng markerte sin 30. separatutstilling, og sin separatutstilling nr 15 i Norge ved for første gang å vise video, sammen med non-figurative arbeider på papir i hennes særpregede vare og konsentrerte uttrykk. Ingen av bildene, med ett unntak, var tidligere vist i Norge. I begge formatene fordyper hun seg i betydningen av helhet og av tid. Tidsforståelsen hennes kan minne om det T.S.Elliots beskriver i ”Four Quartets”,- slik Michael Casey påpekte i en tidligere artikkel om Norseng. Det er fra denne samlingen tittelen på utstillingen er hentet.

Se også;
http://www.notam02.no/index.php?/nor/Musikk-og-kunst/Verk/Artist/Invisible-dots

 

CONCESSIONS

foto

5. februar - 22. Februar 2009
Morten Andenæs første separatustilling bestod av ni fotografier hentet fra prosjektet
‘Re: The Middle Class’.
Utover å være en byråkratisk bevilgning, kan det engelske begrepet concession forstås
som å innrømme, eller gi avkall på noe, uten å tape ansikt. Som motsats til denne snedige
mekanismen, hvor en tilsynelatende høflig gest ofte har maktervervelse som sitt mål,
kan en ‘concession’ sees på som en vilje til å la seg selv føres. Illusjonen om ens egen
frie vilje opprettholdes ved å velge å hengi seg til loven, ens skjebne e.l.

”Painting Punkt”
Maleri & foto/digigrafi

15. januar til 1. februar 2009

Billedkunstner Käthe Øien reiste til Kristiansand og Punkt-festivalen i 2007, der fant hun inspirasjon i musikken.  Hun omsatte inntrykkene til bilder. Utstillingen på BOA bestod av 27 malerier basert på konsertene, samt 27 ”remikser” av disse.

Maleri

30. oktober – 16. november 2008

Shahram Takhsha har de siste årene fokusert på stilleben som motiv og arbeider innenfor en maleristil med røtter i superrealisme eller fotorealisme. Hverdagslige motiver gjengis med tilnærmet fotografisk nøyaktighet.
Det finnes referanser til popkunsten og surrealismen i hans valg av ulike billedelementer, men satt inn i helt ny sammenheng. Alminnelige hverdagsgjenstander blir opphøyet og omgjort til kunst. Han bruker også elementer som refererer til andre kunstneres figurmaleri eller sorthvitt fotografier i bakgrunnen i noen av bildene. Derved fremtrer referanser til både det historiske og det samtidige.

"LANGSOMT KOMMER"
Malerier og en videoinstallasjon.

9. – 26. oktober 2008

Maleriene er ekspressive. introverte og figurative. Under en
tilsynelatende rolig overflate, finnes noe foruroligende. Skikkelsene i
bildene er alene, barnet ser ut i verden med den voksnes tilbakeblikk på
barndommen. Rekvisitter som dokke, dyr, spann kan ikke dekke over den
eksistensielle ensomheten.

”MÅLEREN I MARIAS HUS”  installasjon 

20.september til 5. oktober 2008

Installasjonen var en modell i life size der strektegninger av interiører på galleriets vegger og gulv, møbler brettet i kartong, og en video av en sovende kvinne var ingrediensene. Utstillingen var del 2 av en serie arbeider med utgangspunkt i Marias hus i Havanna.

15. til 24 August 2008

I forbindelse med arrangementet HOTSPOT på Christiania Torg/ Galleri BOA fredag 15 august ble utstillingen Byvisjoner- Hva slags by ønsker vi oss? arrangert. Her ble noen kunstnere invitert til å vise sine egne visjoner eller refleksjoner med utgangspunkt i byens utvikling. Kunstnerne valgte seg ut steder de kunne tenke seg å gjøre noe med, eller som danner utgangspunkt for en aktuell probemstilling. Utstillingen besto bl.a. av visjonære plantegninger, kartcollage, modeller, tegning, video, installasjon, fotografi og veggavis

7.06-22.06.2008

 

Alf Cristian Hvaring

Mona Næss

Zinnia D. Sire Gjengstø

Marthe Sveen Bæverfjord

Eline Smith

Thomas Sørensen

Camilla Kloster

Helene Josefsen Linkosuonio

Maria Sundby

 

http://www.master-minds.no/ 

ARKIV

Maleri /tegning

2.05.-18.05. 2008 

     

ANIMALS
Monotypi / tegning

10.04. -27.04. 2008

VANNVERK

Skulptur/Lyd

27.3 - 06.04. 2008

“The monotonous round of everyday warfare”
Tegninger

28.02 - 16.03. 2008 

"Arrivalry"

Malerier

9-24.2.2008 

 

 

"Urban reflections"
Umanipulerte fotografier på aluminium og video på lerret.
17.1-3.2.2008

8.-25.8.2007

11.10-28.10.2007

"Kaotiske tilstander"

13.-30.9.2007 

EN DOKUMENTASJONSUTSTILLING OM KUNSTNERNES ATELIERFORHOLD I OSLO

ELIN BØRRUD, HANNE EKKEREN,  GISLE HARR OG FRANZ SCHMIDT

3.-13-5.2007

4.-29.4.2007

"Heimskringla" Revisitation

8.-25.3.2007 

Malerier 2004-2006

8.-25.2.2007 

13.-28.1.2007

Deltagere:
Ingela Adamson, Yamile Calderon, Nirmal Singh Dhunsi, Karoline Frogner, Jingxin Geng, Kari Glomsaas, Rolf Groven, Adora Kari Hauge, Marianne Hølmebakk, Anne Nilseng, Olga Robayo og Jan Valentin Sæther